Trondheim: Arnfinn Aandal har som mangeårig pastor i Baptistkirken lang erfaring med å huse kirkeasylanter.
- Jeg kjenner ikke til noen som har hatt kirkeasylanter over så lang tid som Baptistkirken i Trondheim. Jeg tror vi har norgesrekord, sier han.
- Uhørt
Nå er den tidligere pastoren og partisekretæren for KrF i Trøndelag i harnisk over at regjeringen vurderer å åpne opp for å hente ut kirkeasylanter med makt. Heller ikke regjeringens måte å returnere asylsøkere via Storskog er han særlig begeistret for.
- Det er ikke en tønne salt de skal flytte på. Det er levende mennesker. Jeg vil ikke være bekjent med å ha slike folk som øvrighet. Hvordan vil det bli å være norsk om få år, og reise til utlandet? Det er så uhørt, jeg ville aldri ha trodd på det som har skjedd i kirkene hvis jeg ikke hadde sett det på nyhetene selv, tordner han, og fortsetter:
- De sjekker ikke engang om det er noen i Russland som kan ta imot dem. I 35 kuldegrader. De kan ikke bruke politiet på en så useriøs måte. At vi skulle få en slik regjering som er så ubehjelpelig.
Les også: Kirkeasylanter ville ikke bli med til asylmottak
Ni år i kirkeasyl
Aandal står utenfor rom nummer 310 i andre etasje i Baptistkirken på Kalvskinnet. Det var her Maria Sadeghi fra Iran bodde i over ni år, noe som gjør henne til den om har sittet lengst i kirkeasyl i Norge.
- En dag var hun borte. Det skjedde høsten 2015. Vi har ikke hørt noe fra henne etter det. Ryktene sier at hun har forlatt landet, og befinner seg i et annet europeisk land sammen med sønnen Matti. Men dette er ikke bekreftet, sier Aandal.
På slutten ble hun redd for at politiet skulle komme og hente dem med tanke på retur til Iran.
Les: Redd for å bli drept i Iran
- Det var en redsel som kom over Maria. Også to andre iranere søkte tilflukt i kirka. De kom etter Maria. De fikk begge opphold etter at myndighetene hadde sett på sakene deres på nytt. Det skjedde dessverre ikke med Maria, sier Aandal, som i alle år var hennes lojale støttespiller.
Baptistkirka på Kalvskinnet har også hatt en storfamilie fra Libanon i kirkeasyl, og Aandal har selv huset en russisk prest på flukt fra etterretningstjenesten KGB.
Ikke naiv
- Jeg er ikke så naiv at jeg tror kirkeasyl alltid er løsningen, og jeg er ikke for en fri innvandring, som mange tror, sier han.
Men å si at kirkeasyl er en måte å unngå lovverket på, er han uenig i.
- Vi har erfart at kirkeasyl kan være den beste og eneste løsningen, fordi myndighetene da har blitt tvunget til å se på søknadene på nytt. Og det har ved flere anledninger resultert i opphold.
Aandal forteller at de etter hvert fikk et godt samarbeid med politiet lokalt.
- De viste respekt for kirkeasylet. Det var en gjensidig tillit.
Siste jul med amnesti for kirkeasylanter
Tenker på Maria
Aandal tenker på Maria hver dag.
- Jeg gremmes over at en så trengende person som hun ikke fikk den hjelpen hun trengte i Norge. Jeg synes det er pinlig på landets vegne. At det går an.
Han viser til kirken i Kirkenes, som nylig åpnet for tre iranere.
- Jeg håper de får all den hjelpen de trenger, og at de klarer å opprettholde dette så lenge de må, uten å la seg presse.
- Statsminister Erna Solberg (H) sa nylig på Politisk kvarter i NRK radio at personer i kirkeasyl kan få falske forhåpninger om å få bli. Hva mener du om det?
- De som ikke trenger hjelp skal heller ikke få opphold. Kirkeasyl er ikke en lystbetont affære. Vi står ikke og heier folk inn i kirkeasyl. Det er en nødssituasjon og har med samvittighet å gjøre. Grunnen til at vi har holdt ut så lenge i Marias sak var at vi følte vi har slåss mot urettferdigheten.
Åpen kirke
Den tidligere pastoren viser til at en åpen kirke er noe helt annet enn en åpen innvandring.
- Kirken kan ikke bestemme hvem som skal få opphold, men vi kan påvirke myndighetene til å gi dem en real behandling, sier Aandal, og viser til Bibelen.
- Det dere har gjort imot en av mine minste, det har dere gjort imot meg. Jesus identifiserte seg med de lidende, de som ikke har noen hjelper. Og det skal kirken også gjøre. Hvis ikke er det ingen kirke. I det øyeblikket vi stenger dørene for dem som virkelig trenger oss, så kan vi like gjerne stenge dørene for alle. Da er ikke kirken et sted for noen lenger, avslutter han.
Vern i kirkerommet
Domprost i Nidaros domprosti, Ragnhild Jepsen, viser til det prinsipielle i kirkeasylinstituttet.
- Det er noe som oppstår der og da. Kirken må ta stilling til det og ta imot i det øyeblikket noen søker vern i det hellige kirkerommet.
Jepsen viser til at det også har vært andre grunner enn avslag på asylsøknaden som har ført til at noen har søkt kirkeasyl.
- De kommer fordi de har kjent at livet er trua.
Hun viser til at det ligger en avtale til grunn mellom kirken og staten.
- Man skal ikke gå inn å hente folk med makt. Jeg er bekymret for at statsministeren åpner opp for å revurdere en slik ordning, sier Jepsen, som peker på at det også ofte er store forpliktelser ved å ta noen inn i kirkeasyl. I noen tilfeller har det medført langvarige forpliktelser for menighetene.
- I andre saker har det vist seg at det asylantene trengte var å få ro i en kaotisk situasjon, sier hun.
Biskop sterkt kritisk til å endre kirkeasyl-instruks
