Seks mennesker har mistet livet i trafikken i Trøndelag hittil i 2016. Alle omkom i front mot front kollisjoner. Hverken politiet eller Statens vegvesen vil antyde hva som kan være årsak til det høye tallet. Ragnar Masdal i Statens vegvesen regner med at ulykkesgruppens konklusjoner kan være klar i juni.

Atferdsforsker Dagfinn Moe i Sintef vil heller ikke spekulere i årsaker, og tror opphopningen av ulykker kan skyldes tilfeldigheter. Men Moe kan si noe generelt om trafikksikkerhet:

Hvor farlig er det å kjøre bil?

- Antall dødsfall har gått kraftig ned siden skrekkåret 1970. Spesielt de ti siste årene. I fjor omkom 125 i Norge. Vi må tilbake til 50-tallet for å finne like lave tall, og da var antall kjøretøyer bare en tidel av i dag. Men trafikken tar fortsatt mange liv og mange blir hardt skadet. Visjonen er null av begge kategorier. Jeg tror det er vanskelig å finne en spesifikk årsak til at Trøndelag har fått en så hard trøkk nå. Hvis politiet og Statens vegvesen skulle klare det, kan vi sette inn tiltak. Vi får bare håpe at disse alvorlige ulykkene fører til en generell skjerping hos oss alle. At sjåføren er bevisst sin egen atferd i forhold til omgivelsene, for eksempel å tilpasse farten etter forholdene, er også en del av oppmerksomheten, svarer han.

Hva er årsaken til dødsulykker i trafikken?

- Først og fremst oppmerksomhetssvikt. Det viktigste er fokus. Når vi sitter bak rattet, skal vi være ute for å kjøre bil, så godt vi evner. En fotballspiller må være skjerpet når straffesparket skal tas. I trafikken tar vi straffespark hele tiden, og må lykkes. Risikoen for å bli distrahert er blitt større. Det er vanskelig å la mobilen ligg når det tikker inn en melding. Da nedsettes oppmerksomheten et øyeblikk og risikoen for å «bomme på mål» øker kraftig. Som sjåfør må du alltid ha en plan B. Ulykker henger også sammen med at man misforstår andre trafikanters intensjoner, bilister du møter, fotgjengere, eller syklisten. Når avstandene i tid og rom blir for knappe, oppstår kollisjoner. Å kjøre bil handler om mer enn stål, betong og asfalt. Det er en sosial aktivitet. En god fører bidrar til samhandling og prøver å unngå konflikter. Vi har en del «duellanter» som er opptatt av å være først og best.

Hva karakteriserer front mot front kollisjoner?

- Møteulykker er færre i antall, men står for 40 prosent av dødsulykkene og en stor del av de alvorlige skadene. 30 prosent skyldes utforkjøringer. I teorien skal man kunne unngå dødsfall og de alvorligste skadene hvis to biler frontkolliderer i 70 km/t. Men da må mye klaffe. Bilbeltet må være på – og sitte stramt. Bilene må være moderne, og ha førerstøttesystemer, med blokkeringsfrie bremser, antiskrens og stabiliserende mekanismer. Er det svært glatt, eller tung snøslaps, kan det sette den ekstra sikkerheten ut av spill.

Glatt føre er vanskelig, men de fleste dødsulykkene skjer vel på sommeren?

- Riktig. I sommerhalvåret er det mye mer trafikk og farten er høyere. Ulykkene vinterstid er ofte «mykere» på grunn av snøkanter som fungerer som buffere og lavere fart. Risikoen for å miste kontrollen over kjøretøyet er imidlertid høyere vinterstid.

Hvem er farligst?

- De yngste er farligst, og mest unge menn. Så minsker risikoen med alder og erfaring, selv om noen aldri lærer. Ulykkesrisikoen øker noe igjen blant eldre, mest etter 70-75 år.

Ulykkesrisikoen øker igjen blant eldre sjåfører.

Komfortable biler med masse sikkerhetsutstyr, blir vi lurt til å tro at vi er trygge?

- Det kan være en teknologisk sovepute. Problemet er at all førerstøtte kan gi en illusjon om kontroll. Overgangen fra følelsen av komplett kontroll til at alt snur seg, skjer veldig brått. Vi må ikke slå av å oppmerksomheten fordi om bilen hjelper oss.