- Nå er det blitt et lite eksperiment også. Jeg har lyst til å se hvor lenge det går greit å leve uten mobiltelefon. Foreløpig går det helt fint, sier Johansen til Adresseavisen.

Han sitter på kontoret ved Sosialantropologisk institutt ved NTNU på Dragvoll i Trondheim der han er førsteamanuensis. Her er det mye papir og mange bøker, en PC og en fasttelefon.

- Hovedgrunnen til at jeg aldri har hatt mobiltelefon er behovet for ro og konsentrasjon i forskningsarbeidet. Jeg kan ikke ha for mange forstyrrelser, og for meg er det ikke særlig skille mellom jobb og fritid.

- Helt uforstyrret er du vel ikke?

- Nei, men skal jeg forstyrres, så vil jeg at det skal vare en stund. Kommer det en kamerat, så vil jeg ha tid til å snakke med han. Jeg vil ikke ha de mange små avbrytelsene, som stadige oppringninger og tekstmeldinger, som krever respons. All denne fiklingen med mobilen må være et tids- og energisluk, sier Johansen.

Adresseavisen har den siste tiden skrevet flere saker om mobilfrie soner:

De fødende ved St. Olavs Hospital tar ikke helt mobilfri i fødestua

Samtidig er det innført mobilfri sone ved Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.

Nærvær og helsefare

Han mener det er flere gode grunner for ikke å ha mobil.

- Jeg ønsker å være til stede der jeg er. Mobilen kan i spolere dette nærværet, og fjerne noe av det positive presset for å være sosial. Før kunne du snakke litt med folk mens du sto og ventet på bussen. Nå ser alle i hver sin mobil.

Førsteamanuensen er også opptatt av mulige helsefarer ved mobilbruk.

- Forskningen på dette området dysses litt ned, men mobilmaster, trådløse nettverk og utstrakt mobilbruk kan ha helsemessige konsekvenser, særlig for barn.

De lærde strides om dette, og Johansen er klar over at graden av følsomhet er meget variabel fra menneske til menneske. Men han ser ingen grunn til å ta noen unødig helserisiko.

- Moderat mobilbruk er sikkert ikke skadelig, men mange bruker mobilen svært mye.

Overvåking

Overvåkingspotensialet er også en grunn for ikke å ha mobil, slik han ser det.

- Mobilen gjør at noen kan finne ut hvor du er til enhver tid. Denne følelsen av å bli overvåket og ikke vandre helt i fred liker jeg ikke, sier Johansen.

Han synes folk kan være betenkelig uforsiktige, blant annet ved å bruke nettbank på mobilen.

- Det kan jeg aldri tenke meg å gjøre!

- Har du merket noe press fra omgivelsene for å skaffe mobil, fra jobb eller familie?

- Nei, det blir bare sett på som noe eksentrisk at jeg ikke har mobiltelefon. Jeg er jo også en smule egenrådig, så de skjønner vel at det ikke er noen vits i å presse på, sier Johansen.

Praktiske problemer

Han erkjenner at det kan skape noen praktiske problemer at han ikke har mobil. Det hender at han må oppgi et mobilnummer for å få gjort en bestilling, for eksempel ved kjøp av flybilletter.

- Dette skjer ikke ofte, kanskje bare tre ganger i året, og da har jeg en avtale med min datter om å få oppgi hennes mobilnummer. sier Johansen.

Da han skulle registrere seg for parkeringstillatelse på NTNU, holdt det ikke med fasttelefon for å forsere det tekniske grensesnittet.

- Da måtte jeg ringe opp og forklare situasjonen, og fikk følgende lett fortørnede reaksjon: Du må være den eneste i Trondheim som ikke har mobil!

- Hvor lenge kan du greie deg uten mobilen, tror du?

- Tja, det er det jeg eksperimenterer litt med, da. Jeg ser for meg at det en dag blir for vanskelig å være uten, men i dag er det ikke ofte jeg savner å ha mobil. Det kan være noen få ganger i året, men da er det jo alltid noen i nærheten med en mobil jeg kan låne, ler Johansen.

Han synes deter litt trist med dem som er blitt helt avhengige av mobilen.

- Den har noe vanedannende ved seg, med den stadige trykkingen, som fra utsiden virker litt komisk. Det er unger som vokser opp med mobilen som en slags sutteklut, og som får abstinens om den tas fra dem. Det tror jeg ikke er bra, sier Stein Johansen.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.