Det er mye som skal på plass før kartet over et nytt og samordnet Trøndelag er ferdig tegnet. Trøndelagsutredningen, som er beslutningsgrunnlaget for de to fylkestingene, viser at forskjellen i pengebruken er stor. Dersom fylkestingene sier ja til sammenslåing i april starter det store arbeidet med å forene to svært ulike kulturer.
- Det er riktig at Nord-Trøndelag bruker mer penger per innbygger på mange tjenester i dag. Men dette vil endre seg. Våre analyser viser at Nord-Trøndelag blir taperen i det nye inntektssystemet, med 100 millioner mindre i potten til fordeling om noen år, sier prosjektleder Ole Tronstad i Trøndelagsutredningen.
Avstanden til makta i et samlet Trøndelag bekymrer
Flere lærere
Men pengebruken er altså ulik. I Trøndelagsstudien går det frem at Nord-Trøndelag bruker 27 700 kroner mer per innbygger per eleven (16-19 år) i den videregående skolen enn Sør-Trøndelag. Årsaken til denne kostnadsforskjellen er blant annet høyere andel elever på yrkesfag, flere lærere per elev i Nord-Trøndelag og flere spissede tilbud innen idrettsfag, dans og drama. Hvis man hadde brukt Nord-Trøndelag fylkeskommunes ressursfordelingsmodell på skolene i Sør-Trøndelag ville disse ha fått 197 millioner kroner i ekstra tildeling.
- Dette vil måtte gi en omfordeling av ressursene i fremtiden, går det frem av utredningen.
Vil sende fylkesrådmannen til Steinkjer
Kostbare politikere
Men det er ikke bare på skole Nord-Trøndelag bruker mer penger per innbygger. Foreløpige tall fra regnskapsrapporteringen for 2013 (kostra) viser at Sør-Trøndelag brukte 179 millioner kroner på administrasjon og styring, noe som tilsvarer 583 kroner per innbygger. I Nord-Trøndelag brukte man derimot 146 mill. kroner eller 1081 kroner per innbygger. I dette tallet inngår politisk styring, kontroll og revisjon, administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler.
Går man bak tallene kan man blant annet se at brutto driftsutgifter til politisk styring i Nord-Trøndelag er på nesten 29 millioner, mens det tilsvarende tallet i Sør-Trøndelag er på 22 millioner kroner. Dette skyldes blant annet at Nord-Trøndelag har innført parlamentarisme med heltidsansatte politikere.
Men det er ikke bare på skole, politisk styring og administrasjon Nord-Trøndelag bruker mer. Tall fra 2013 viser at Nord-Trøndelag fylkeskommune brukte 602 kroner per innbygger på tannhelse, mens Sør-Trøndelag på sin side brukte 371 kroner per innbygger på samme tjeneste.
Ulik kollektivsatsing
Kollektivtrafikken har et helt omfang i sør enn i nord, og det er først og fremst Trondheimsregionen som vil kreve andre løsninger enn det øvrige Trøndelag. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i hovedsak satset på bussruter fra regionsentra ute i distriktene og inn til Trondheim. Her vil Trønderbanen bli stadig viktigere på enkelte strekninger.
Men innad i distriktene er tilbudet i de to fylkeskommunene ganske likt, med litt ulik bruk av virkemidler.
"Nord-Trøndelag fylkeskommune har mer bruk av bestillingstransport. For trafikken til og mellom regionsentra (stamruter) bruker man jernbane, buss og hurtigbåt. I tillegg benyttes tilbringertransport for å knytte distriktet til de regionale stamrutene", står i det tredningen.
Nasjonal tungvekter
Men uansett vil det nye storfylket, med sine 41 000 kvadratkilometer, bli Norges nest største fylke og omtrent like stort som Danmark. Ifølge Trøndelagsutredningen vil det bli verdensledende innen havbruk, i norgestoppen innen landbruk, og en tungvekter nasjonalt innen industri, med sterke og moderne industrimiljøer i Orkanger, Verdal og Leksvik. Det nye Trøndelag får dessuten 450 000 innbyggere, og blir dermed Norges femte største fylke i folketall. Rundt to tredeler av denne befolkningen er samlet i Trondheim og de ni omkringliggende kommunene i Trondheimsregionen. Resten av Trøndelag er ganske spredtbygd.
- Kan det bli bedre?
- Ja, sier Norges fremste kommuneekspert, Geir Vinsand. Han frykter sentralisering og nedleggelser, og at distriktene i Trøndelag vil få det enda verre.
- Fylkeskommunen har vært en gratispassasjer på kommunevalget i alle år etter 1975 og scorer svakt eller katastrofalt dårlig på alle relevante demokratindikatorer: Folkelig interesse, kjennskap, offentlighet, løpende debatt, valgdeltakelse, velgerkontroll, representativitet og påvirkningskraft, sier Vinsand, og fortsetter:
- Med dagens reformretning i Trøndelag kan en større fylkeskommune komme som overbygning over svake kommunale strukturer som har gått ut på dato.
Krav om likeverdighet
Vinsand mener en sterk region vil gå på bekostning av kommunenes kompetanse, oppgaver og styring over egen utvikling.
- Det er behov for mer kompetente og vedtaksføre kommuner, ikke flere regionale nettverk og uansvarlige partnerskap, mener han.
- I utgangspunktet betyr fusjonen et krav om å gå gjennom og harmonisere tjenestetilbudet. Det samme skjer når man slår sammen kommuner. Hva skal skje i en kommune som driver masse småskoler og en kommune som har sentralisert. Det er en tendens til at man i begynnelsen freder strukturer for å få gjennom fusjonen. En ny region kan innebære sentralisering og nedlegging av smale tilbud, men det kan også føre til at disse blir opprettholdt av hensyn til regional utvikling og at man åpner disse tilbudene for elever fra Sør-Trøndelag.