Temperaturen stiger foran styremøtet som bestemmer faglig inndeling av nye NTNU 15. februar.

- Rektors forslag fyller meg med dyp skuffelse, sier Camilla Trud Nereid til Universitetsavisa.

Nereid er dekan for lærer og tolkeutdanningen ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag. Lærerutdanningen har ønsket etablering av et eget utdanningsvitenskapelig fakultet sammen med NTNUs program for lærerutdanning, pedagogisk institutt, psykologi og en rekke andre fagmiljøer knyttet til utdanning, oppvekst og dannelse.

Forbikjørt av økonomi

- Siden 2014 har vi jobbet hardt for et utdanningsvitenskapelig fakultet. Nå foreslår Bovim i stedet å prioritere et økonomifakultet. Det skjer til tross at lærerutdanning er øverst på agendaen til kunnskapsministeren og at lærerutdanningen er et langt større fagmiljø enn økonomi. Det er sikkert en nær og god dialog mellom Bovim og den politiske ledelsen, men jeg er overbevist om at kunnskapsministeren ville vært mer glad om vi fikk et utdanningsvitenskapelig fakultet, sier Camilla Trud Nereid.

Splittelse blant lærerutdannerne

Dekanen beklager at lærerutdanningen ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og ved NTNU ikke har opptrådt mer samlet. I høringsrunden gikk verken program for lærerutdanning eller pedagogisk institutt inn for dannelsen av et eget fakultet sammen med kolleger i gamle Hist.

- Kanskje skyldes den manglende entusiasme for et eget fakultet at de prøver å redde sitt gamle fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse som splittes opp i den nye fakultetsstrukturen. At lærerutdanningene ikke har opptrådt mer koordiner har svekket sjansen for et eget fakultet. Omstillingskostnadene er også viktige. Det koster å tenke nytt, sier Nereid.

- Mindre handlekraftig

- Hva er galt med å havne i et fakultet sammen med samfunnsvitenskapene, sosialfagene og psykologi?

- Jeg er veldig bekymret for lærerutdanningen ved tidligere Hist. Vi driver kostnadskrevende med maksimalt 35 studenter per gruppe, vi har et omfattende samarbeid med praksisfeltet og de ansatte har gode muligheter til å drive forskning og utviklingsarbeid. Vi produserer resultatene og rår over ressursene. Blir vi del av et stort fakultet, mister vi den strategiske evnen og handlingsrommet når vi ikke har hånd om budsjettet. Nasjonalt satses det hardt på lærerutdanning, men jeg er redd noe av kraften forsvinner når ressursene skal kanaliseres gjennom et stort fakultet med mange interesser. Når det gjelder psykologi har vi et godt samarbeid. De står på samme linje som oss i fakultetssaken.

- Hva ville vært bedre med eget fakultet?

- Potensialet i fusjonen er veldig stort. Trondheim får Norges største lærerutdanning og den eneste som dekker hele skoleløpet. Vi kan legge premisser for den nasjonale utdanningspolitikken. Gjennom samarbeid med de andre fagmiljøene i NTNU kan vi tilby masterutdanning i samtlige skolefag. Men det ville opplagt vært enklere å hente ut gevinstene av fusjonen om vi fikk et faglig konsentrert utdanningsvitenskapelig fakultet.

Fusjonsskeptiker

Nereid, som selv har vært skeptisk til fusjonen, vedgår at det har vært gnisninger mellom de to institusjonene.

- Vi fikk ingen god start. NTNU-miljøet mente vi bare skulle konsentrere oss om lærerutdanning for 1.–7. trinn, mens de skulle ta ansvaret for 8.–13. Dermed ignorerte de at 5.–10. utdanningen er vår største suksess. Det er som mellom Norge og Sverige. Vi ved gamle Hist er Norge som er interessert og vet mye om Sverige, NTNU er svenskene som tradisjonelt har liten kunnskap om, og lite interesse, for Norge. Bortsett fra et eget fakultet for økonomi, blir den nye fakultetsstrukturen som ved gamle NTNU. Inntrykket er at høyskolene bare må tilpasse seg universitetet.

Psykologene drar i nødbremsen

Psykologisk institutt protesterer høylytt mot rektors tilrådning om faglig inndeling ved nye NTNU. Psykologi er plassert i et fakultet sammen med samfunnsvitenskapene, lærer- og sosialutdanningene.

- Dette er den dårligste løsningen, heter det i innlegget som de tre i instituttledelsen har sendt Universitetsavisa.

Instituttlederne tar til orde for et faglig konsentrert fakultet med psykologi og utdanning. Styrken med et mer ensartet fakultet er faglig identitet, stor strategisk evne og økonomisk bærekraft, skriver psykologene. I innlegget skriver lederne at de vil vurdere en annen fakultetstilknytning hvis styret vedtar rektors tilrådning.

- Er dette et åpent opprør mot NTNU-styret?

- På ingen måte, sier instituttleder Magne Arve Flaten.

- Vi forholder oss til at det som nå skjer er etablering av nivå to, fakultetene. I neste omgang skal man få på plass nivå tre, instituttene. Blir vedtaket som rektors tilrådning, må vi diskutere hvilke andre fakulteter som kan gi oss en bedre organisering.

Lærersamling i ellevte time

I høringsrunden ønsket ikke Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU et eget fakultet for lærerutdanning. Nå er de imidlertid for.

- Vi synes det er viktig å signalisere til styret at vi synes det er et veldig godt alternativ med et fakultet som samler lærerutdanning, psykologi, pedagogikk og sosialt arbeit, slik vi oppfatter at våre kolleger på Rotvoll ønsker, sier PLU-leder Dag Atle Lysne.

- Da vi i høringsrunden ikke gikk inn for eget fakultet, var det fordi alternativet på det tidspunkt var faglig mye smalere. Vi mener imidlertid det er en god løsning med et bredere fakultet inn mot barns oppvekst og læring, slik styret ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har foreslått. Samtidig har vi heller ikke noe imot rektors tilrådning, sier Lysne.

PLU-lederen mener, i motsetning til dekan Camilla T. Nereid ved tidligere Hist, at det ikke har vært knuter på tråden mellom lærerutdanningene ved NTNU og Hist i fusjonssaken.

Dag Atle Lysne
Magne Arve Flaten