Det snakkes om en ukultur i politiet, som gjør det vanskelig å rekruttere kvinnelige ledere? Kjenner du deg igjen i dette?

- At det er vanskelig å rekruttere kvinnelige ledere kjenner jeg meg igjen i. Det er en kultur som er maskulin, så det kan være vanskelig for kvinner å nå opp. 22. juli-kommisjonen kritiserer politiet for mangel på åpenhet og vilje til å endre kulturen. For meg har politiet vært en veldig god arbeidsplass, men rundt en del prosesser, som lederansettelser, trenger man en helt annen vilje og åpenhet. Det finnes mange kvinner der som er kompetente og kunne gått inn i lederstillinger.

Hva tror du Fostervold-saken vil bety for arbeidet med å rekruttere flere kvinnelige ledere i politiet?

- Marit Fostervold sender et klart signal til alle om at dette ikke er greit, og det synes jeg er bra. Hun er en klar og tydelig stemme i forhold til det hun opplever seg utsatt for, og det er viktig. Jeg håper denne saken blir noe politiet lærer på, og at vi framover vil se en helt annen måte å tilnærme seg søkere på.

Du frykter ikke at flere kvinner vil vegre seg for å søke lederstillinger når de ser hvordan Fostervold er behandlet?

- Det kan skje, men det at hun har vært åpen om det som har skjedd, tror jeg gjør at systemet tar læring av det. Jeg håper den enkelte kvinne, som står som søker på en lederstilling, ikke trekker søknaden på grunn av dette, men at de ser det som noe som vil bane vei. For sånn kan vi ikke ha det.

Hva kan gjøres for å endre kulturen og lettere rekruttere kvinner til lederstillinger i politiet?

- Man må spørre seg hvordan man ser på kvinner i ledelse. Det er viktig å jobbe med holdninger, og de som ansetter må ha innsikt i mekanismer som at menn gjerne ansetter menn. Slik at man kan motvirke dette og kurses på mangfoldets betydning i en organisasjon, pluss at kvalifikasjonene vurderes ut fra et bredere spekter. En blir veldig fort forutinntatt på hvordan en leder i politiet ser ut.

Er det så åpenbart som Politidirektoratet gir uttrykk for, at Knut Smedsrud var en bedre kandidat til jobben enn Marit Fostervold?

- Da ville vi ikke fått disse protestene. Jeg kjenner ikke Smedsruds CV, men jeg mener at Marit Fostervold har en mer operativ bakgrunn enn hva han har. Marit Fostervold har en nesten skreddersydd CV for denne jobben som avdelingsdirektør for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet (POD). Ut over det kan jeg ikke vurdere kandidatene, men jeg er redd for at hun er blitt offer for det som skjer når man sammenligner menn og kvinner. De ser kanskje på ledelse som noe maskulint, og dette senteret er spissen på det operative Politi-Norge. Vil man da se for seg en kvinne på toppen der? Kanskje har de ikke sett for seg det. Det er noe med maskuliniteten som preger politiet. Det preger ledelse generelt, men er kanskje enda mer tydelig i politiet, med fysisk styrke, handlekraft og hierarkiet som favoriserer det maskuline.

Hva bør politidirektør Odd Reidar Humlegård gjøre?

- Han burde ta kritikken inn over seg og spole tilbake til start. Det er lov til å innse sine egne saksbehandlingsfeil.

Det snakkes om mistillit til politiledelsen på grunnplanet i politiet. Bør politidirektøren gå av?

- Det vil jeg ikke uttale meg om, men jeg reagerer på måten Politidirektoratet har svart på kritikken i Fostervold-saken. Ansettelsesprosessen er ikke troverdig i det hele tatt, ut fra hvordan de i POD har forsvart sine valg.

Hvordan reagerer du på det som har kommet fram i Fostervold-saken?

- Jeg blir, som tidligere politi og en som også har jobbet for likestilling i politiet, skuffet over det som framstår som kameraderi. Det er i beste fall mekanismer som nedvurderer kvinnelige søkere. Prosessen fremstår ikke som saklig og objektiv, og den mangler troverdighet slik den er fremstilt i media. Jeg er skuffet over at vi i 2016 ikke har kommet lenger.

Bør ansettelsesprosessen granskes?

- Ja, jeg synes det ser ut som direkte saksbehandlingsfeil. Det at man har bestemt seg for å innstille Smedsrud som nummer en før referanser er hentet inn, er en tydelig saksbehandlingsfeil. Jeg mener at sivilombudsmannen eller justisdepartementet bør sette i verk en ekstern gransking av prosessen.

Er dette også en sak for Høyres likestillingsutvalg?

- Vårt utvalg skal utforme ny politikk. Det er mer et sted for ideer, og egentlig ikke et sted for enkeltsaker, men jeg tar jo opp saken gjennom at jeg uttaler meg offentlig om den.

Du tilhører Høyre, og sitter slik sett nært regjeringen. Kan du på ta opp denne saken der?

- Jeg påvirker i de kanalene jeg kan påvirke, men jeg har heller ikke direkte kontakt med justisministeren. Bølgen av protester er likevel synlig, og jeg benytter mine kanaler og har tipset inn mot mitt system i forhold til dette. Så er det opp til justisministeren og Politidirektoratet å ta tak i dette. Slik jeg ser dette, kan ikke denne saken håndteres av POD alene. Den må opp et nivå, og da kommer vi til justisdepartementet.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.