Sosialmedisineren og forfatteren Per Fugelli (72) møtte komiker og programleder Klaus Sonstad til en to timers samtale om døden og livet i en fullsatt Olavshall tirsdag kveld. Det ble en kveld der Fugelli fortalte om hvorfor han fortsatt er på krigsstien – noe han ble klar over da han i sommer var «playboy i Monaco».

- Vi forventer dydbe. Det ettertenksomme og kloke. Det motsatte av all hurtigheten som omgir oss, sa fire unge kvinner Adresseavisen snakket med før samtalen.

- Jeg har en sunn skepsis som utgangspunkt. Jeg forventer spark mot Frp, men det er helt greit. Et parti som har sparket i siden til andre i 40 år, må bare regne med det, sa Frps kommunalråd Elin M. Andreassen.

- Siste akt er kommet

Og jo visst sparket Fugelli til Frp. Men aller først delte han tankene sine om døden, hvordan vi best mulig kan møte den – og hvordan den også er en berikelse. Det er seks år siden Per Fugelli fikk kreftdiagnosen, og nylig ble det kjent at han nå vil la sykdommen gå sin gang uten flere behandlinger og operasjoner. Han sier egentlig nei til alle nye oppdrag, men klarte ikke si nei da han fikk forespørselen om samtalen i Olavshallen for en drøy måned siden. Spesielt fordi han fikk bestemme at alle inntektene skal gå til SOS barnebyers arbeid i Mosambik.

- Jeg får lyst til å sitere Ibsen, «Per, du lever!», åpnet Klaus Sonstad samtalen med professoren og samfunnsdebattanten.

- Hehe, ja ikke sant. Jeg sitter jo her. 1200 mennesker har kommet for å høre en snill misjonær fra Stavanger. Det gjør meg både glad og stolt, smilte Fugelli og fortsatte:

– Før jul fikk jeg beskjed om at kreften har spredt seg på en slik måte at det ikke er mulig å operere. Jeg skjønte at nå var siste akt kommet. Da bestemte vi oss for at det er slutt med medisineringen. Jeg vil være hovedmann i eget liv og gjøre den siste dansen så brukbar som mulig. Å være kreftsyk er et blandet regnskap, men det er plusser der også. Det går an leve bra med kreften! I Norge er vi nå 5,3 millioner mennesker. 1,7 millioner av oss er syke – men vi gråter jo ikke hele tiden for det. Vi må få døden ut av de mørke rommene. Vi går inn i livet med kun én sikkerhet, og det er at vi en gang skal dø. Det må vi lære oss å leve med, fastslo Fugelli.

Perler og demoner

Han viste til at om 90 år var alle 1250 i Olavshallen døde.

- Sånn er livet. Døden er med på å gjøre livet til noe vi er glade i. Døden gir livet potens, sa Fugelli.

- I boka di «Døden, skal vi danse?» er du svært åpen, men du sa før denne samtalen at du ikke ville ha så mye intimitetsprat?

- Jeg tror samtlige her i Olavshallen også har en slags østers inne i seg, med både perler og demoner, som de ikke ønsker å åpne for andre. Kanskje bare bitte litt for kjæresten. Nå har jeg vært åpen om kreften i sju år, men det betyr ikke at jeg vil dele mine innerste rom i sjelen. Det er jeg for blyg til, røpet professoren.

Godhetstyrannen Jesus

- Hvordan ble du samfunnsengasjert?

- Kanskje på søndagsskolen? Der fikk jeg høre om flere helter. Jesus ble en slags helt for meg. Jeg fikk høre om en mann som ville menneskene godt, og som gjorde gode gjerninger. Jesus er jo godhetstyrann nummer én! Senere erfarte jeg sosialdemokratiet, der de samme verdiene ble kalt solidaritet. Og jeg leste Freud (østerrisk psykoanalytiker, red.anm.), som snakket om «menchenliebe».

- Ja, det har vært mye snakk om godhetstyranner i det siste, smilte Sonstad.

- Nå må vi ikke hisse oss opp! Men det er fare på ferde når kirkens folk, som skal være Jesus forsvarer, blir kalt godhetstyranner. Det er fare på ferde når Frps justispolitiske talsmann (Jan Arild Ellingsen, red.anm.) velsigner at Odins soldater skal patruljere gatene. Og det er fare på ferde når Oslo og Rogaland Frp går inn for at asylsøkere skal rett inn i lukkede mottak. Det er også fare på ferde når Hege Storhaug vil stenge moskeer og sensurere koranen. Da må vi på krigsstien hvis vi mener alvor med et sivilisert samfunn.

- Men Erna Solberg har tatt avstand fra Ellingsens uttalelser?

- Det skulle da jaggu meg bare mangle!

- Omsorg og velvilje

Nylig skapte sosialmedisineren storm rundt sine uttalelser om barnebruder. Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein var en av dem som reagerte og skrev på Twitter: «En syk, syk mann. Jeg blir kvalm..».

- Hva var det egentlig du sa, spurte Klaus Sonstad fra scenen.

- Jeg sa at vi ikke aksepterer barneekteskap i Norge. Norges lover gjelder for alle som kommer hit. Men vi må prøve å forstå at de kommer fra en skikk hvor dette er vanlig. Derfor skal vi ikke møte dem med fordømmelse, men omsorg og velvilje. Men det ble jo et voldsomt baluba. Jeg fikk blant annet en e-post fra en som skrev: «Per Fugelli, jeg håper du dør veldig snart og gjenoppstår som en syrisk barnebrud», lo Fugelli – sammen med resten av salen.

Den blå maneten

- Men hvordan orker du å fortsette kampen nå når du er så syk som du er?

- Jeg skal fortelle deg en liten historie for å forklare akkurat det: I sommer var jeg på ferie i Nice, jeg var helt alene der nede – som playboy. Hvorfor ler dere? Nå ja. I Monaco besøkte jeg et fantastisk og svært akvarium, men det var kun en ensom blå manet som levde der. Og den var ufattelig vakker! Jeg satte meg ned for å studere dens bevegelser. Den skjøt fram som en pil, for så å bli presset tilbake av motstrømmen. Fram og tilbake, slik holdt den på, og jeg spurte; Hva er meningen med livet? Jeg mener den svarte: Å være i live. Et øyeblikk falt jeg for det. Men ettertanken gjorde det tydelig for meg: Vi må ha en grunn for å leve. Det kan være kjærlighet, Gud, natur, arbeid. For meg er det å kjempe for det jeg tror på, til siste stund. Og det har holdt meg gående de siste årene, sa Fugelli.

Que sera sera

- Har du troen på samfunnet barnebarna dine skal gå inn i?

- Hvis vi vil, kan vi få det til mye bedre enn i dag. Vi må møte andre mennesker med tillit, omsorg og rettferdighet. Vi må ikke skape fiendebilder. Vi må forsøke å se hvem disse menneskene er. Da kommer dette til å gå bra, fastslo Fugelli, som høstet stående applaus i utgangen til tonene fra «Que sera».

Etter samtalen mottar Adresseavisen en SMS fra Frp-topp Elin M. Andreassen: «En interessant opplevelse med en utrolig klok mann, som har mye livskunnskap og innsikt i seg sjøl. Jeg kommer særlig til å huske «menchenliebe». Han farer egentlig ganske pent med Frp, men kommer med et par velfortjente spark, akkurat som forventet».