Det overrasker ikke Tonheim Tønnesen.
- Døgnet har ikke mer enn 24 timer. For en storspiller vil det helt klart gå utover noe, sier Tonheim Tønnesen som er rådgiver i Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier. De er opptatt av at barn og unge bruker mediene på en trygg og bevisst måte.
Rammer for spilling
- Bør vi ha klare grenser på hvor mye og når barna skal få spille?
- Her er vi forskjellige som foreldre og som barn. En del barn trenger rammer på tidsbruk, mens for andre så regulerer tidsbruken seg selv. Det er viktig at barn fra starten av venner seg til at det er noen rammer for spilling. Det sier seg selv at å sette rammer i fredstid er bedre enn å komme i tenårene og prøve å stramme inn. Det aller viktigste er at vi som foreldre passer på at det er balanse i barn og unges hverdag. At de får nok søvn, at de får gjort lekser og kanskje bidrar med noe husarbeid eller andre forpliktelser, at man får nok fysisk aktivitet og at man også er med venner ansikt til ansikt og ikke bare i spill.
- Mange foreldre opplever at ungdommer spiller til langt på natt. Hva bør en gjøre som forelder i slike tilfeller?
- Som foreldre må vi sørge for gode rutiner og formidle klare forventninger til at enkelte rammer må respekteres. Spesielt i hverdagene bør man sørge for at ungdommene får logget seg av i tide. Det er selvfølgelig litt annerledes i helger og ferier.
- Spill med barna
- Hva kan en gjøre for å unngå skjermkrangel i heimen?
- Ved å vise interesse, respektere barnas begeistring for spill og samtidig sette noen rammer for spillingen vil man kunne unngå skjermkrangel hjemme. Rammene kan man godt sette sammen med barnet og ungdommen. Et annet godt råd er å snakke med andre foreldre fra tidlig i barneskolen. Barna beveger seg som gruppe og spiller ofte sammen i de samme spillene. Noen rammer kan man kanskje bli enige om. Kanskje kan man bli enige om spillfrie dager, tidspunkt for når man logger av på kvelden og hvordan man forholder seg til aldersgrenser, sier Tonheim Tønnesen.
Hun mener det er viktig at foreldre fra barna er små viser interesse for det de spiller. Hun påpeker at Medietilsynets rapport «Barn og medier» fra 2014 viser at bare 27 prosent av barn i alderen 9–16 år sier at foreldrene interesserer seg for spillingen deres.
- Jeg tror at mange foreldre med fordel kunne vært mer interessert. La barna vise deg hva de liker å spille, og spill gjerne med. Det er mye god kontakt og viktig innsikt å høste gjennom å være litt interessert i barnas spillverden.
Mye læring
- Dataspilling kan føre til bedre engelskkarakterer viser undersøkelsen. Det betyr vel at dataspilling også kan være lærerikt?
- Dataspilling er på ingen måte bare fy-fy. Det er mange muligheter for læring, alt ettersom hva man spiller. En kan lære både språk, historie, strategi, politikk, samarbeid, matte, diplomati og design, for å nevne noe. Det er nok en del foreldre som setter mer pris på andre aktiviteter barna holder på med, og som lar seg frustrere over for mye spilling. Men i perioder kan enkelte ungdommer være storspillere og likevel klare seg bra, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten.
Her kan du finne tips til hvordan du lager skjermregler i hjemmet: husfred.no
Sjekk også Medietilsynets nettsider problemspilling.no
