- Flere steder stagnerer produksjonsveksten fordi insekter blir borte, sier forsker Frode Ødegaard i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Arealet med matvekster som er avhengig av bestøvning har økt med med 300 prosent, men avlingene har ikke økt tilsvarende, viser ny rapport. Biene og de andre insektene som gjør jobben med å bestøve plantene er presset.

Den nye rapporten er lagt fram av det internasjonale naturpanelet (IPBES). Det ble opprettet i 2012 etter mønster av FNs klimapanel.

- Situasjonen er bekymringsfull. Ved å ødelegge livsgrunnlaget for villbiene settes en viktig del av verdens matproduksjon på spill. Det er åpenbart at befolkningsveksten krever mer mat. Hvis vi skal klare det, må vi også ta bedre vare på villbiene og andre plantebestøvere, sier Ødegaard.

Dramatisk i Norge

Uten pollinerende insekter ville det blir magert med blant annet næringsrike grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, kakao og kaffe. Eksempler på andre nyttevekster avhengig av pollinering er bomull, medisinplanter og rapsolje til biobrensel.

- Middagstallerkenen vår ville ha vært mer kjedelig uten biene, sier Ødegaard.

Han beskriver situasjonen for villbiene i Norge som dramatisk.

- En tredjedel av artene er rødlistet, og flere er utryddet, sier Ødegaard.

Over tre fjerdedeler av de viktigste matplantene er helt eller delvis avhengig av at biene og andre pollinerende insekter gjør jobben sin. Verdiene av insektenes innsats er beregnet til opp mot svimlende 577 milliarder amerikanske dollar årlig. Dette er på nivå med Norges brutto nasjonalprodukt.

Ekspertene slår fast at de ville bieartene er i tilbakegang både i mengde og mangfold i nordvestlige deler av Europa og i Nord-Amerika. Tilbakegangen skyldes blant annet endringer i arealbruk, intensivt landbruk, bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel, klimaendringer og fremmede arter.

- I Mellom-Amerika utvides kaffeplantasjer på bekostning av regnskog. Men kaffeproduksjonen øker ikke tilsvarende på tross av at plantasjene blir dobbelt så store. Når skogen hogges, forsvinner leveområdene til insektene som skal bestøve kaffeplantene, sier Ødegaard.

Mindre rødkløver

Tilbakegangen av noen humlearter kan ha gitt konsekvenser for norske bønder. Nina deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt som viser at tilbakegangen trolig har redusert avlingene av rødkløverfrø.

- I Norge har avlingene av rødkløverfrø gått ned så mye at de ofte dekker bare halvparten av det nasjonale behovet. Vi har mistanke om at dette delvis skyldes at flere arter av humler har gått tilbake i de aktuelle områdene, sier forsker Jens Åström i Nina.

Bønder som driver økologisk jordbruk er spesielt avhengig av dette frøet fordi kløverplantene tilfører jorda næringsstoffer som alternativ til bruk av kunstgjødsel.

Forskerne har samlet inn data fra prøvefelt med planter som er avhengig av pollinering i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Norge er eneste deltakerland i Europa.

- Arealer med få pollinerende insekter høstet dårligere avlinger enn arealer med et mangfold av insekter, sier Åström.

Biedøden ikke avlyst

I Norge debatterer fagfolk om den mye omtalte biedøden kan avlyses. Det kan den ikke, mener Ødegaard.

- Diskusjonen gjelder honningbiene. De må ikke blandes sammen med villbiene. Honningbiene er husdyr som lever i kuber, og de kan aldri erstatte de ville biene. Bruk av honningbier for å bestøve landbruksvekster øker kostnadene for bonden, og de kan spre sykdommer til sine ville slektninger. Villbiene er fundamentet for matproduksjonen, sier Ødegaard.

Han mener mindre bruk av kunstgjødsel og bevaring av flere blomsterenger i landskapet er viktig for bevare mangfoldet av ville bier.

- Dette er et nasjonalt ansvar, men vi kan også gjøre mye som enkeltmennesker. For eksempel kan vi sette av en bit av plena til blomstereng, plante bievennlige vekster, sette ut biehoteller og for all del unngå sprøytemidler, sier Ødegaard.