50-tallet

Likelønn og avskaffelse av samskatten.

I 1959 forpliktet Norge seg til FNs arbeidsorganisasjons konvensjon om likelønn, samskatten ble også avskaffet.

– Dette var et signal på likestilling, men konvensjonen har ikke hatt så store konsekvenser fordi kvinner og menn i liten grad har samme type arbeid. Opphevelse av samskatten var viktig fordi det da ble mer økonomisk lønnsomt for familien at kvinnen var i jobb, sier Berit Gullikstad.

60-tallet

P-pillen og kvinner i bevegelser, jobb og utdanning.

– Da p-pillen kom og ble tatt i bruk førte det til diskusjoner om seksualitet, spesielt kvinners, ettersom dette betydde et tydeligere skille mellom seksualitet og reproduksjon, sier Gullikstad

I verden ble det protestert mot frigjøringskriger som foregikk i Algerie og Vietnam. I USA fikk de svartes borgerrettighetsbevegelse stor betydning.

– Kvinner var aktive i alle disse protestbevegelsene. 50-årenes husmorsideal gjaldt ikke lenger og det vekket bevisstheten om deres egen underprivilegerte stilling i samfunnet. Det var også fordi kvinner begynte å ta utdanning, sier Hjørdis Kaul.

I 1964 ble forbudet mot abort opphevet i Norge, men hver abort skulle avgjøres av en nemnd.

70-tallet

Kvinnekuppet, selvbestemt abort og utvidet svangerskapspermisjon.

Høsten 1971 var det kommunevalg. Det ble i forbindelse med valget gjennomført en stor aksjon for å få kvinner valgt inn i kommunestyrene.

– Norske kvinners nasjonalråd hadde oppfordret kvinner i hele Norge til å kumulere ved valget. I Trondheim var Lise Skjåk Bræk initiativtaker. Hun tok kvinnenavn fra alle listene og satte dem sammen til én liste. Så kunne du ved kumuleringen føye til disse navnene på det partiet du ønsket å støtte. Det er i ettertid kalt kvinnekuppet, forteller Kaul.

Etter valget ble det et kvinneflertall i kommunestyret i Trondheim, med 46 kvinner og 39 menn.

– Det ble ramaskrik. Ordføreren ble intervjuet i radioen neste morgen da dette ble kjent. Han kalte det enten en katastrofe eller en skandale, sier Kaul.

Mot slutten av 70-tallet kom en rekke lovendringer til kvinners fordel. Blant annet fikk jenter odelsrett, en egen lov om likestilling mellom kjønn ble opprettet, og i 1977 kom en ny arbeidsmiljølov som fikk stor betydning for kvinner på mange områder. I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt.

80-tallet

Barnehager, skilsmisser, Parow og Brundtland.

På 80-tallet skjedde den største sosiale omveltning i vår tid. Nå ble det vanligere at gifte kvinner med små barn ble yrkesaktive. Det medførte store endringer i både arbeids- og familielivet.

– Det ble mer vanlig å ha barna i barnehager, og de begynte tidligere. Fedre tok større del i husarbeid og barneoppdragelse. I tillegg begynte skilsmisseraten å stige. Forskning viste at det stort sett var kvinner som gikk, for nå kunne de forsørge seg selv, sier Kaul.

I 1980 ble Anne Kath. Parow den første kvinnelige ordføreren i Trondheim, og i 1981 fikk Norge sin første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland.

90-tallet

Kvinner i ledende posisjoner og fedrekvoten.

På 90-tallet fikk Norge sin første kvinnelige universitetsrektor, stortingspresident, biskop og oberst.

– Stadig ser vi at skranker faller ved at kvinner inntar nye posisjoner. Nye velferdsordninger som ga utvidet rett til permisjoner for småbarnsforeldre og for å få far til delta i omsorg av små barn ble innført. Dette var starten på den såkalte doble omsørgermodellen, lønnsarbeid og familiearbeid for både kvinner og menn, sier Gullikstad

Norge ble det første landet i verden til å innføre en egen fedrekvote. Fire uker av den samlede fødselspermisjonen ble nå forbeholdt fedrene.

2000-tallet

Barnehageforlik og likestillingskrav.

– Endelig ble det gjennomslag for full barnehagedekning. Dette var en sak som hadde stått på agendaen siden 70-tallet, sier Gullikstad.

Barnehageforliket tok sikte på å tilby alle barnehageplass innen 2005. Kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser til sine innbyggere. Også i arbeidslivet skjedde det endringer.

– Myndighetene satte nå et likestillingskrav til arbeidslivet, både offentlig og privat. Det skulle være minst 40 prosent kvinner i alle ASA-styrer. Og alle virksomheter måtte gjøre rede for likestillingstiltak i bedriften i sine årsrapporter, sier Gullikstad.