Adresseavisen omtalte torsdag revisjonsrapporten som undersøkte de 65 sakene der barn hadde forsvunnet fra barnevernet i Trondheim siden 2007. Kommunerevisjonen var kritisk til barnevernet og rådmannens behandling på flere punkter.

Bekymret fra første stund

Mandag skal kontrollkomiteen i bystyret behandle rapporten.

- Rapporten viser at dette er en alvorlig situasjon, og saken har bekymret både meg og nestlederen i komiteen (Rune Olsø (Ap), red.anm.) fra første stund. Det er for så vidt betryggende at såpass mange barn har kommet til rette, men det er fortsatt mange barn kommunen ikke kan gjøre rede for. Jeg ser svært alvorlig på det som kommer fram i rapporten, fastslår Brøske.

- Urovekkende

Han reagerer sterkt på at kommunaldirektøren ikke har vært klar over at 65 barn har forsvunnet for barnevernet de siste ti årene.

- Dette ser ut til å være et område rådmannen har dårlig kontroll på. Det er urovekkende at det har pågått i så lang tid uten av kommunaldirektøren har vært klar over disse alvorlige sakene. Det var revisjonen som avdekket det slik at det ble slått alarm, og de sørget for å informere politikerne. Det burde rådmannen varslet om langt tidligere. Hadde det skjedd, kunne kanskje noen av disse hendelsene vært avverget. Den delen av oppvekstområdet som omhandler barnevernet, har bekymret meg i en periode. Jeg vil derfor ha en spesiell oppmerksomhet på dette området framover, sier Rolf Jarle Brøske.

Krav på trygghet

- Hvor sterk kritikk vil dere rette mot rådmannen?

- Jeg vil avvente møtet vi skal ha i kontrollkomiteen i neste uke før jeg sier noe om hvor hard kritikk vi kommer med – og hvor vi retter den. Men jeg ser det som naturlig at vi vil rette sterk kritikk mot rådmannen i denne saken.

- Hvor alvorlig er denne saken for rådmannen?

- Dette er barn som lever under svært vanskelige forhold. De har krav på å være i trygge hender når barnevernet og kommunen har omsorgen for dem. At noen av disse barna forsvinner for barnevernet er svært alvorlig i seg selv. At noen i administrasjonen har hatt oversikt over slike hendelser – uten å slå alarm til rådmannen – er alvorlig. Og det er et lederansvar å sørge for at det varsles. Det er avdekket altfor mange svakheter over lengre tid på dette området.

Opprørt

- Barnevernet viser til at handlingsrommet er lite?

- Dette er et felles ansvar for flere aktører og institusjoner, ikke bare barnevernet. Men rådmannen har et selvstendig ansvar for å få de ulike aktørene til å samarbeide. Det er rådmannens ansvar å sørge for et tilstrekkelig handlingsrom for å forebygge at slike hendelser ikke skjer. Det må kommunaldirektøren komme tilbake til politisk nivå å informere om – hvordan skal dette løses.

- Hva tenker du om det som skjedde med de voldsutsatte barna under barnevernets omsorg som ble bortført?

- Jeg blir opprørt og lei meg. Her har vi feilet. Kommunen har feilet. Dette er forsvarsløse barn som har rett på omsorgen vår, slik at de ikke må leve i en konstant utrygghet. De har krav på at samfunnet rundt reagerer. Når systemet svikter er det helt irrelevant om den ene eller den andre instansen skulle håndtert det annerledes. Kommune og stat må samarbeide i slike saker.