- Vi lar politiet foreta grundig etterforskning av hele hendelsesforløpet, sånn at vi ikke trekker forhastede konklusjoner om hva som har skjedd på ulykkesstedet, sier talsmann for øvelse Cold Response, Aleksander Jankov, til Adresseavisen.

Han sier Forsvaret ikke foretar noen intern gransking av ulykken.

- Foreløpig bruker vi våre ressurser på å støtte politiets etterforskning, for å klargjøre hendelsen som førte til ulykken. Så vil vi bruke funn fra etterforskningen til å se på om det er noe vi kan gjøre med våre prosedyrer, for å forebygge at ulykker skal skje igjen.

46 tonn

Panservogna som kolliderte med en personbil på fylkesvei 736 i Snåsa, har en vekt på 46 tonn når den er stridsklar. Det er vanskelig å si akkurat hvor tung den var ved ulykkestidspunktet, da mengden av drivstoff og ammunisjon kan gjøre at vekten varierer.

- Den aktuelle panservogna har en maks fart på cirka 60 km/t. Den tillatte makshastighet på offentlig vei er den som gjelder for andre kjøretøy, i tillegg at man alltid skal tilpasse farten etter forholdene.

- Hvilken hastighet hadde ulykkesvogna?

- Det vil jeg ikke spekulere i, da dette er en del av den pågående etterforskningen, sier Jankov.

Vognkommandør er sjefen

Det er alltid et krav at panservogner skal ha en vognfører og en vognkommandør.

- Vognkommandøren er sjefen ombord, og det er krav om at vognkommandøren har hodet ut av luka og god oversikt. Er man inne i en stridssone, så vil man kunne kjøre med hodet ned i luka, men kommandøren skal alltid ha oversikt over forholdene rundt seg.

- Så hvem har mest ansvar ved en ulykke, sjåføren som kjører panservogna eller kommandøren som er sjefen ombord?

- Det er alltid vognfører som har det endelige juridiske ansvaret for hva som skjer med kjøretøyet. Samarbeidet mellom sjåfør og kommandør gjør ferdselen tryggere og bedre taktisk. Vognkommandøren er et ekstra par med øyne, som har ansvar for å ha kontroll rundt vogna når sjåføren kjører, og de har alltid samband seg imellom.

- Hva om vognkommandør i et tenkt tilfelle beordrer en vognsjåfør til å kjøre slik at det skjer en ulykke?

- Vognfører har alltid anledning til å velge fritt hva som er trygt i forhold til vegtrafikkloven, uansett hva vognkommandøren sier.

- Men forholdet mellom vognfører og vognkommandør må vel være et tema i undersøkelsen av ulykken?

- Ja, hva som har skjedd på vogna vil være en naturlig del av etterforskningen.

- Hvilken erfaring har vognføreren i ulykkesvogna med denne type kjøretøy?

- Vognføreren er en del av Telemarkbataljonen, som er en profesjonell avdeling med ansatte soldater og befal. Jeg vet ikke hvor lenge han har vært ansatt der, men selv de som er inne til førstegangstjeneste får all den opplæring og trening som kreves. Det gjelder både for å kjøre kjøretøyene i Forsvaret og den type vektklasse i det sivile samfunn, sier Jankov.

Kritikk mot merking

I etterkant av mandagens dødsulykke har det kommet kritikk mot at de tunge panservognene er for dårlig merket og at de kjører rundt med gummiputer under beltene.

- Hvordan er rutinene for merking av at det ferdes tunge panservogner på veiene?

- Det er merking av øvingsområdet, og at man beveger seg inn i stridssoner. Alle pansrede og store kjøretøy skal også ha lett synlig, roterende lys  påmontert når de ferdes på offentlig vei.

- Hva med følgebiler som varsler bred last?

- I stridssoner, som er spesielt godt merket, er det ikke krav om følgebil. Det er i henhold til retningslinjene fra vegtrafikkmyndighetene. Utenfor stridssonene er det i tillegg et kjøretøy som følger i front med ekstra varsel om at her kommer det tung last eller stor kolonne.

- Er denne varslingen god nok?

- Uansett om vi opplever det som godt nok eller ikke, så evaluerer vi alltid tiltakene for å se om noe kan gjøres annerledes. Den evalueringen vil vi også gjøre etter denne øvelsen, og det ville vi gjort uavhengig av mandagens ulykke. Når det gjelder tiltak knyttet til offentlig vei, så er det vegtrafikkmyndighetene som bestemmer, og vi er i kontinuerlig dialog om hvilke restriksjoner som bør gjelde.

Gummiputer

- Er det riktig at disse panservognene er utstyrt med gummiputer på beltene?

- Alle beltene våre er i tråd med  kravene fra vegmyndighetene, også når det gjelder veggrep og kontroll på kjøretøy. Dette er et ansvar som påhviler vognfører uansett hva han kjører. For å støtte vognfører og vognkommandør, gir vi ut informasjon om hvordan man skal være skodd. Det er forskjellige måter å sko vognene på, som øker og senker gripeevnen på ulike fører. Gummibelter er for eksempel bedre enn stålbelter på tørr asfalt.

- Belter med gummiputer glir vel lettere på veier med snø og is?

- Det er ikke noe en-til-en-svar på det spørsmålet. Ved noen kjøreforhold gir de bedre gripeevne, og på andre dårligere feste, som for eksempel på snø og is. Det viktige er at man uansett avpasser måten en kjører på etter forholdene på veiene. Våre sjåfører skal også kunne stoppe i tide.

- Hvem avgjør hvordan vognene skal være skodd?

- Det er til en hver tid øvingsledelsen som vurderer hva slags utrustning man skal anbefale at man kjører med, men det er også et ansvar som påligger den lokale sjefen og han som skal kjøre vogna, sier Aleksander Jankov.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.