- Terroristen fortjener ikke vår energi

- Dette er ikke en ny Utøya-rettssak, men noe helt annet. Det er hans sak, og ikke noe som angår oss direkte, sier 21-åringene fra Trondheim til Adresseavisen.

De var bare 17 og 16 år gamle, da de løp for livet for å unngå skuddene fra Anders Behring Breiviks drapsvåpen. Nå blir det ny oppmerksomhet rundt terroristen, som har gått til sak mot staten for brudd på menneskerettighetene. Rettssaken, som starter tirsdag, skal avgjøre om soningsforholdene er lovstridige.

- Det blir litt patetisk at han skal gå til et slikt søksmål. Du skal kjenne det på kroppen at du sitter i fengsel, det skal ikke være som hjemme, og da blir det teit med en slik rettssak, mener de to jentene, som helt bevisst unngår å bruke navnet på terroristen.

- Rent fornuftsmessig er det fantastisk at vi bor i et land hvor han kan få prøvd en slik sak for rettsapparatet, men følelsene reagerer ut fra at han har påvirket livet til så mange.

Mange sliter

Jentene har snakket med flere Utøya-berørte som reiser utenlands for å komme bort fra Norge og norske medier mens rettssaken pågår. Andre bryr seg knapt om det som skal skje i rettssalen.

- Vi er mange berørte, og vi er alle ulike, så folk forholder seg veldig forskjellig til rettssaken. Du må huske at terroristen har påvirket livet til hele familier, ikke bare dem som var på Utøya. Det er utrolig mange som sliter, og mange pårørende har det enda verre i dag enn for fem år siden, sier Emma A. Christensen.

- Det som skjedde på Utøya er jo med oss hele tida, og det er fortsatt mange som sliter i hverdagen. Vi blir aldri ferdig med det, men må finne måter å takle det på og lære å leve med det, sier Maria Olsen.

Råd til berørte

Den nasjonale støttegruppen for 22. juli har lagt ut råd til hvordan de som var sterkt berørt av terroren kan håndtere oppmerksomheten rundt rettssaken i Skien fengsel.

«Som enkeltpersoner og familie vil vi måtte forholde oss til den forestående rettssaken. Det kan være svært ulike meninger og behov med hensyn til hvor mye hver enkelt vil følge med i det som skjer. Noen mestrer best ved å følge godt med, andre ved å holde det som skjer på avstand. Uansett vil det bli stor medieomtale av saken og det er vanskelig å skjerme seg helt. Fordi vi vet at tiden før og underrettssaken kan bli en belastning, vil vi gjerne få komme med noen betraktninger og råd som kan være til hjelp» skriver støttegruppen på sin nettside.

Rådene er utarbeidet av psykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi, og går blant annet på å vise respekt for at det er svært ulike behov, begrense hvor mye man utsetter seg for, ta imot støtte og bruke mestringsstrategier.

- Jeg orker ikke bruke så mye energi på denne rettssaken. Terroristen fortjener ikke vår energi, sier Maria Olsen.

- Jeg sier til meg selv at jeg ikke skal bry meg, men så er det likevel sånn at det ligger der og påvirker livet mitt, sier Emma A. Christensen.

Begge opplever at foreldrene tar det tyngre.

- Det er ekstra vanskelig for dem. De ser at datteren har gått fra å være en helt normal unge til å gå fram og tilbake til psykologen.

Livet etterpå

Skarp sol gjennom vinduene i kafeen vi sitter i. Det er vår i lufta, og fem år siden det forferdelige skjedde, men skyggene fra Utøya er fortsatt merkbare.

Emma fullfører nå en bachelorgrad på BI, men mangler fag hun må ta opp. Hun husker lite av det som har skjedd de siste fire årene, fordi hun har måttet bruke tid og krefter på å fungere i hverdagen. Hun går jevnlig til psykolog, likt alle andre som er sterkt berørt av terroren.

- Det er så mye enklere med en fysisk skade. Vi er syke og har det vondt, men det vises ikke og det er heller ikke så lett å snakke om det til andre, sier Emma A. Christensen.

Maria studerer samfunnsøkonomi på NTNU, men har slitt mye etter 2011. Hun fikset ikke å gå på skolen, og brukte to år mer enn vanlig på videregående. Flere fag måtte droppes og hun sto igjen med få karakterer. Psykologtilbudet rett etter hendelsen, fungerte ikke for Maria. Hun var ikke klar for det da, men seinere har hun fått god psykologhjelp.

- Jeg sliter ikke lenger med selve hendelsen, men med å konsentrere meg og fungere i hverdagen. Det sitter så sykt lenge i kroppen, sier Maria Olsen.

Tekster om 22. juli skaper skriveglød

Tror han taper

Begge har sluttet i aktiv politikk, mye fordi de ikke har tid og krefter til å være med, men de har beholdt det samme sterke engasjementet.

- Nå som det blir en ny rettssak, må vi huske hva vi sa for fem år siden. Vi må holde fram verdiene som ble truet. Det skjer mye i verden som det er så mye viktigere å gi oppmerksomhet enn denne nye rettssaken.

Den nasjonal sorgen rett etter hendelsen, varte ikke så lenge, men de som ble direkte berørt av terroren er preget for livet.

- Hat er et sterkt ord. Kanskje hater jeg terroristen, men jeg kjenner mest på et stort sinne for at han har påvirket livet mitt så mye. Uansett hvilket utfall rettssaken får, så vil det ikke hjelpe meg med å komme videre i livet, men jeg har tillit til rettssystemet og tror at han taper, sier Emma A. Christensen.

- Jeg føler også at dette er en sak han må tape, og han slipper aldri ut av fengselet igjen. Det er jeg helt trygg på. Vi slipper ikke ut personer som er en fare for samfunnet, sier Maria Olsen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.