Kunnskapsministeren er bekymret over de store skoleforskjellene.
- Mange kommuner gjør ikke en god nok jobb. Det er kommuner som er veldig opptatt av skolestruktur og økonomi, men ikke av innholdet i skolen, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).
Kunnskapsdepartementet har sammenstilt resultatene på de nasjonale prøvene sist høst for 8. trinn, for å illustrere de store forskjellene i skoleresultater.
Vil gi lesehjelp til kommuner
Store sprik
I Trøndelag er Lierne, Holtålen, Høylandet og Snåsa på topp i regning, mens elevene i Meråker, Vikna, Meldal og Åfjord scorer lavest. I lesing er det elever i Høylandet, Bjugn og Holtålen kommuner som scorer best, mens elever i Hitra, Rennebu, Åfjord og Flatanger ligger på bunn.
Kunnskapsministeren påpeker at det er til dels store forskjeller mellom kommuner når det gjelder elevenes lese- og regneferdigheter i Trøndelagsfylkene.
- Skolen handler om mye mer enn de nasjonale prøvene. Men poenget er at dette er en illustrasjon på det vi ønsker å få frem, at det er oppsiktsvekkende store skoleforskjeller. Vi vet at det er store forskjeller internt på den enkelte skole, det er store forskjeller mellom skolene, og så er det økende forskjeller mellom kommunene, sier Røe Isaksen.
Et handikap
Kunnskapsministeren er klar på at dette er noe som bekymrer han.
- Vi vet at det går elever ut av skolen som er veldig dårlig til å lese, skrive og regne. Det gir dem et handikap når de skal videre i utdanning og arbeid, og det gir dem et handikap resten av livet. Det er veldig alvorlig at så mange elever ikke får med seg de helt grunnleggende kunnskaper etter ti år på skole, sier Røe Isaksen.
Han mener mange kommuner for lett skylder på at svake skoleresultater skyldes at det generelt er et lavt utdanningsnivå i kommunen.
- 15–20 prosent av forskjellene kan forklares med sosioøkonomisk bakgrunn. Det er for lett å skylde på foreldrenes utdanning når resultatene ikke er gode. Vi ser at det kan være store forskjeller i skoleresultater i kommuner som ligner hverandre. Det betyr at det går an å gjøre skolen bedre med godt lokalt arbeid, sier Røe Isaksen.
Minstestandard
I 2017 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om norsk skole. Målet er å styrke skolene og kommunenes evne til drive gode skoler.
- Regjeringen vil vurdere om det bør innføres en minstestandard for hva elevene skal lære på skolen. Dette gjelder ikke bare resultater på nasjonale prøver. I tillegg til nasjonale prøver og eksamensresultater vil det være aktuelt å se på læringsmiljø, spesialundervisning og flere andre faktorer, sier Røe Isaksen.
Derfor gjør norske elever det så dårlig på matteeksamen
- Poenget er at hvis det er en kommune som år etter år ikke klarer å gi den undervisningen som elevene fortjener, så må vi sette inn tiltak fra statlig hold. Det kan være at vi sender team med eksperter for å løfte kvaliteten, at vi gir ekstra støtte til videreutdanning og etterutdanning og at vi hjelper dem til å få tettere kontakt med kunnskapsmiljøer på høyskole og universitet. Men det største ansvaret ligger hos kommunen selv, sier Røe Isaksen som også oppfordrer kommuner til å se hva de kan lære av hverandre.
Arbeiderpartiet har foreslått å innføre en skrive-, lese- og regnegaranti for elever i 2. klasse. Røe Isaksen vil imidlertid ikke gi noen garantier:
- Intensjonen bak det forslaget er veldig godt. Alle skal gå ut av skolen og kunne lese, skrive og regne. Men vi kommer ikke med noen garantier. Arbeiderpartiets såkalte garantier har vist seg å ikke være mye verdt, sier Røe Isaksen.
Har forbedringspotensial
Sektorsjef for oppvekst i Åfjord kommune, Astrid Mathilde Petterson, erkjenner at de har et forbedringspotensial når det gjelder resultater på nasjonale prøver og eksamener.
- Men i en liten kommune kan det være store forskjeller fra det ene året til det andre. Noen kull har større utfordringer enn andre. Men samtidig ser vi at det går bra med våre elever i videregående. Det betyr vel at vi har gitt dem et godt grunnlag, sier Petterson.
Hun sier at de er i gang med å utarbeide en lokal minstestandard for hva elevene skal lære.
- Da vil vi ha en standard for hva elevene skal kunne i basisfagene på ulike trinn. Så kan en bygge ut når dette er på plass, sier Petterson.
Gode resultater i Holtålen
Oppvekstsjef i Hitra kommune, Kjell Roar Sæther, har imidlertid liten tro på å innføre minstestandard.
- Magefølelsen min sier at det ikke vil gjøre noen forskjell. Vi vet hva vi skal strekke oss etter, og vi ser hva elevene scorer lavt på. Dette vil ikke gjøre jobben vår annerledes, sier han.
Han sier at Hitras resultater på de nasjonale prøvene i fjor var dårligere enn tidligere.
- Men jeg vil ikke si at skolen på Hitra er spesielt dårlig. Vi er en liten kommune med mange minoritetsspråklige elever. En del av dem scorer godt i engelsk og regning, men tendensen er at de scorer dårligere i lesing. Vi har åpenbart et potensial for å bli bedre, og vi må jobbe enda hardere, sier Sæther.
Elevene i Holtålen har gode resultater på fjorårets nasjonale prøver. Line Andersen, skolefaglig ansvarlig, sier at avgangselevene har hatt gode resultater de siste årene.
- I tillegg har ingen av elevene fra kommunen droppet ut av videregående de siste seks årene, sier Andersen.
Hun synes det er vanskelig å sette ord på suksessoppskriften, men sier dette:
- Jeg tror det handler om kvalifiserte og gode lærere og gode ledere som setter elevene i sentrum.