Nå er han urolig over at stadig flere tar større sjanser i snøkledde fjellsider.

Derfor snakker han i klartekst:

- Blir du tatt av et stort snøskred, har du like stor sjanse for å dø som å overleve. Dør du, skjer det på en brutal måte. Da blir du enten kvalt, eller du blir slått i hjel mot et tre eller en stein.

Debrifing på Coop'en

I mars 1986 er Inge Nordsteien fra Løkken 20 år, han er på førstegangstjeneste i Nord-Norge, og er en av de 31 soldatene i ingeniørtropp 2 som er på vei inn i Vassdalen. Natt til 5. mars står han vakt i teltleiren og snakker med en kamerat om rasfaren i området, og om oppdraget som venter under militærøvelsen. «Du tror vel ikke at de sender oss inn i et skredfarlig område», beroliger Nordsteien.

Det var nettopp det Forsvaret gjorde.

Klokken 13.05 stopper armbåndsuret til Nordsteien. Da er han begravd til halsen i snøskredet som skulle vise seg å ta 16 liv. Nordsteien er en av de overlevende som er alvorligst skadet. Snøen rundt han er som betong. Fy f ... utbryter kameratene når de ser skaden ved øyet og leggen som dingler inne i militærbuksa.

- Det var som å bli overkjørt av et tog, beskriver Nordsteien som mistet bevisstheten i skredet. På sykehuset viser det seg at han har hjernerystelse, to brudd i leggbeinet, brudd i kinnbeinet og et ribbein, kutt i bakhodet i tillegg til at hele kroppen har fått mye juling. Omfanget av snøskredet går opp for han når han hører en stemme på nyhetssendingen fortelle at sju så langt er funnet omkommet.

- Da gråt jeg som en unge.

I ett år var han sykmeldt, hinket rundt på krykker hjemme hos foreldrene på Løkken, og fikk pratet seg gjennom ulykken hver gang han var innom samvirkelaget i hjembygda.

- Du blir veldig synlig på et lite sted. For meg var det en god ting, sier han.

Relevant for andre

I mars 2016 er det 30 år siden Vassdalen-ulykken, men fortsatt kjenner Nordsteien på den fatale ulykken han var en del av.

- Hendelsen har preget livet mitt, det er en sorg der, sier han.

Han betegner ulykken som et privat sår han kun har delt med sine nærmeste. Nå ser han annerledes på det.

For to år siden kjøpte han seg toppturski. «Jeg kan ikke bli tatt av ras igjen», tenkte han, og meldte seg på snøskredkurs. Der snakket kursdeltakerne om raset i Vassdalen.

- Skredkurset gjorde meg bevisst på at det jeg har opplevd og erfart, er relevant for alle som ferdes i fjellet, det er relevant for Røde Kors og andre som blir sendt ut for å lete. Da slo det meg at dette burde jeg fortelle om, dette kan jeg bruke til å hindre at andre blir tatt av ras. Jeg er ingen skredekspert, men jeg er ekspert på skredulykken i Vassdalen. Hvis jeg kan bidra til at flere gjør en bedre jobb, så føles det meningsfullt, sier han som i dag bor i Trondheim.

Han kontaktet Røde Kors i Meldal, og i forrige uke sto han på Røde Kors-hytta i Resdalen og fortalte om hvordan Forsvaret kunne sende så mange soldater inn i et så rasfarlig område, om de voldsomme kreftene da flere tusen tonn snø dundret ned fjellsiden i over 100 km/t, om leteaksjonen i 15–20 minusgrader, om den iskalde kulingen og de enorme snømassene som lå som betong nede i dalen.

Slår lufta ut av deg

- Det koster å fortelle historien, men jeg føler at det absolutt er verdt det. Røde Kors blir sendt ut for å lete hvis det går et snøskred, og de som er med der, er folk som ferdes mye i fjellet, både på ski og skuter. Det er viktig med kunnskap og kompetanse, og å vite konsekvensen av et ras.

Han mener filmsnutter på YouTube og andre steder hvor skiløpere kjører seg ut av snøskredet eller nærmest surfer ned fjellsiden og ender opp i myk snø, forherliger snøskred. Virkeligheten i norske fjell er sjelden slik:

- Snøskred er ingen myk snøopplevelse. Det er is, snø, stein og fjell. Et snøskred slår først lufta ut av deg, så blir du utsatt for et voldsomt press.

Når flere og flere kjøper seg utstyr for å klatre til topps og gli ned i urørt snø i bratt terreng, mener han det er grunn til å be folk tenke seg om. Selv kunne han aldri dratt på topptur uten å ha gått på skredkurs først.

- Du skal vite at det kan være farlig å bevege seg i bratt terreng. Du må du spørre deg selv om du har lyst til å dø i et snøskred i dag. Er svaret nei, så sjekker du værvarselet, snøskredvarselet og kartet før du drar ut. Går du sammen med andre, skal du være klar over gruppedynamikken. Det er lett å bare bli med. Når det gjelder skred, stoler jeg ikke på andre, sier han.

Her kan du sjekke snøskredvarselet.

Nordsteien mener alle bør ha søkestang, elektronisk søker og sender, og spade for å redde andre. Men såkalt skredsekk er han skeptisk til.

- Det fører lett til at man tar større risiko. Det er fremdeles like stor sannsynlighet for å bli slått i hjel hvis du treffer trær og steiner, påpeker han.

Krisepsykiater Michael Setsaas var tett på den tragiske ulykken i Sylan da tre unge mistet livet. Han mener nordmenn har for liten respekt for fjellet.

Endret turen

Et beskjedent arr ved venstre øye er det synlige tegnet han bærer med seg. Opplevelsen har ikke skremt han fra å oppsøke vinteren, dra til fjells. Men han har respekt for vinterfjellet.

I påska i fjor planla Nordsteien og brødrene en topptur i Storlidalen. De sjekket værvarselet og skredvarselet, og kikket på kartet.

- Vi så at det området vi hadde valgt, kunne være utsatt for skred. Da tok vi et bevisst valg, og endret planene. Det ble ikke den turen vi hadde tenkt, men det kjentes likevel veldig godt og riktig.

Sorg: - Hendelsen har preget livet mitt, det er en sorg der, sier Inge Nordsteien. Han mistet gode kamerater i Vassdalen-ulykken. Fortsatt møtes de som overlevde det dramatiske snøskredet under militærøvelsen. Foto: Terje Visnes, adressa
Overlevde: Like etter Vassdalen-ulykken ble Inge Nordsteien intervjuet av Aftenbladet på Harstad sykehus. - Jeg ble slått i svime da raset knekte meg sammen, fortalte 20-åringen fra Løkken. Foto: Kjell A. Olsen
Til tross for sterke advarsler og stor snøskredfare, sendte Forsvaret en tropp inn i Vassdalen i mars 1986 under en militærøvelse. Det endte med den verste ulykken for Forsvaret i fredstid, 16 unge soldater omkom. Foto: Henrik Laurvik/NTB Scanpix, NTB scanpix
Mintes de omkomne: 16 soldater mistet livet i Vassdalen-ulykken 5. mars 1986. 16 trekors, et for hver av de avdøde, ble plassert på rasstedet da redningsarbeidet var over. Foto: NTB