- Bombingen mot IS og mange europeiske fremmedkrigere øker risikoen for terror

Hvor mange terrorangrep som vil ramme Europa fremover, vil avhenge av hvor effektive etterretningstjenestene er i å hindre dem.

- Brussel-angrepet var ingen stor overraskelse. De siste årene har det vært et økende antall angrep, og forsøk på terrorangrep, i Europa. Fra senhøsten 2013 har de aller fleste hatt tilknytning til IS. I noen tilfeller en løs tilknytning, i andre tilfeller toppstyrt. Aksjonene i Brussel og Paris synes å ha hatt bånd til sentralledelsen. Flere av personene som står bak har lang fartstid i jihadistmiljøet i Europa og ble opprinnelig rekruttert og radikalisert i et al-Qaida nettverk, sier Petter Nesser, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Større kapasitet

At IS kan true Europa mer enn noen gang har sammenheng både med kapasitet og vilje:

• IS behersker territorier i Irak og Syria der de har tilgang på store ressurser og muligheter til terrortrening. Al-Qaida har også fotfeste i Syria.

• Rekrutteringsbasen er stor. Anslagsvis 6000 europeere er, eller har vært fremmedkrigere i Syria. Noen av disse kan returnere til Europa uten å bli oppdaget av etterretningstjenestene.

• IS er under hardt press og viljen til å bruke terror er ekstra stor mot landene som deltar i koalisjonen som bomber og engasjerer seg i kampen mot terrorgruppen.

Terrorangrepene skal vise at IS fortsatt er sterk. Det styrker rekrutteringen av nye krigere.

Beregninger som Thomas Hegghammer ved FFI har gjort i jihadistmiljøer som var aktive før Syria-krigen, viser at én av ni av fremmedkrigerne fortsetter kampen som internasjonale terrorister. Hvis dette anslaget også skulle gjelde Syria, vil det blir en meget stor utfordring for etterretningstjenestene i Europa.

- Norge deltar ikke i bombingen av IS, betyr det at risikoen for anslag er mye mindre her?

- Ingen land er immune, men noen er mer utsatt enn andre. Frankrike har lenge vært en erkefiende av jihadistene, noe som startet med landets involvering i Algerie på 90-tallet. Landet har opplevd en økt trussel etter intervensjon i Mali i 2012. Dette var før IS kom på banen. Belgia har vært med i koalisjonen mot IS og har kjørt en langvarig antiterrorkampanje mot belgiske jihadister som rekrutterte til krigen i Irak, sier Nesser. Forskeren advarer mot å tro at alt handler om IS. I angrepet mot tegneseriemagasinet Charlie Hebdo i Paris i 2015, var det al-Qaida som sto bak.

Overvåket atom-sjef

I forbindelse med angrepet i Brussel skriver avisen den belgiske avisen DH at terroristene har overvåket sjefen for landets kjernefysiske forsknings- og utviklingsprogram. Myndighetene bekrefter at flere ansatte er utestengt fra atomanlegget Tihange.

- Det er bekymringsverdig, og skiller seg ut fra mønsteret med bruk av bomber og håndvåpen som vi har sett de siste årene. Tidlig på 2000-tallet gikk en rekke terrorplott ut på å bruke kjemiske våpen. Etter at al-Qaida mistet sine treningsleirer i Afghanistan og kapasiteten ble betydelig redusert, forsvant denne typen planer. Nå har IS ressurser, muligheter til å trene og muligens også tilgang på kjemiske stoffer, sier Petter Nesser.

Han mener imildlertid det er altfor tidlig å si om det som er avslørt i Belgia innvarsler noen dreining i terrorplanleggingen.