De har to ulike pizzaer, to ulike pastaer, to smørpakker og to sorter brød på to ulike kjøkkenbenker.

For mens pappa Harald Vinsnesbakk og Rikke (13) er altetende, må mamma Gunn Anita, storesøster Vilde (15) og lillesøster Lone (8) leve fullstendig glutenfritt.

I dag antas det at 7–8  prosent av befolkningen i Norge ikke tåler gluten. 1- 2 prosent antas å ha cøliaki.

Tre cøliakere

- Jeg har levd 18 år med et glutenfritt kosthold, sier Gunn Anita (41). Allerede som fireåring opplevde hun de aller første symptomene på cøliaki.

- Jeg var oppblåst og betent i magen. Hadde kronisk hodepine og var alltid i dårlig form. Det var et legeskifte i begynnelsen av tjueårene som gjorde at de fant ut av det hos meg. Jeg var underernært da og har fortsatt hodepinen som gjør at jeg ikke kan jobbe fullt.

Datteren Vilde ble diagnostisert da hun var åtte. Hun var slapp og uopplagt i tillegg til magesmertene. Og lillesøster Lone fikk diagnosen allerede som 3-åring. Hun kaster opp nokså raskt etter at hun har fått i seg den maten hun ikke tåler.

Hvorfor øker intoleransen?

Årsaken til at noen får cøliaki er uklar, men omkring 10 prosent av cøliakerne har nære slektninger som også har tilstanden. Forskerne tror at det er en kombinasjon av flere gener som disponerer for cøliaki. Disposisjon for sykdommen er større blant hvite mennesker enn hos for eksempel asiater og afroamerikanere.

I tillegg til dette kommer vårt vestlige moderne levesett.

- Cøliaki har økt betydelig over de siste 20 årene. En rekke autoimmune sykdommer som leddgikt, MS og astma øker parallelt. Teorien er at vi lever for sterilt og ikke eksponeres for bakterier, dermed modnes vi ikke og utvikler immunsykdommer, sier Knut Lundin, professor og utdanningsleder ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetssykehuset i Oslo.

Hva er det de ikke tåler?

- Vi unngår hvete, rug og bygg. Og havremel, på grunn av faren for forurensing fra kornsorter som inneholder gluten. Så er det alle de matvarene som inneholder gluten, sier mamma Gunn Anita.

Fordi dette handler ikke bare om bakverk og pasta. For visste du at salatdressing, buljongterninger og sprøstekt løk inneholder gluten? Øl, malt, nudler og couscous også. Og is! Både fabrikkprodusert fløte- eller melkens og saftis kan ha gluten i seg. Gluten sniker seg med i en hel rekke dagligdagse varer. Mange ulike typer ferdigmat fra pose, boks og i form. Pølser, kjøttboller og annen farsemat. Soya inneholder ofte hvete. Det samme gjør de aller fleste frokostblandinger. Energibarer og energidrikker, sukkerfrie produkter som godteri og tyggis kan inneholde maltodekstrin, som er utvunnet av stivelse fra bygg eller hvete. Hvis pommes frites på fast food-sjappa er fritert i samme olje som nuggetsen, kan en cøliaker bli syk.

- Det er litt å passe på, men vi spiser mye rene råvarer, og da er det nokså lett. Til middag er det kjøtt, fisk, grønnsaker og sky. Så baker Harald brød ukentlig og vi lager vår egen kornblanding og knekkebrød, sier Gunn Anita.

I fryseren er det alltid bakst, til håndballcuper og større arrangement.

Lei av «helseprofeter»

Hun innrømmer at det er mer komplisert når de skal ut av huset. Matpakken er ofte med, selv om ungene vet hva de tåler. Det gjør også venners foreldre, skole og SFO etter hvert. Kjennskapen til cøliaki og utvalget av glutenfritt i butikken er større nå.

Familien reiser ikke utenlands så ofte, det er ikke alltid like lett å finne produkter og være trygg på at de er glutenfrie. Det er heller ikke alltid forståelse for sykdommen. Og det er mye organisering med forhåndsbestilling av mat på hotell.

- Når jeg er på hotell og fanatikerne spiser opp den lille porsjonen med forhåndsbestilt glutenfrimat på buffeten, kjenner jeg at jeg blir provosert. Ja, rett ut forbanna. For oss er det å spise glutenfritt medisin. Gluten er gift for oss. Det er nok med en smule ordinært brød, før vi kjenner at mage og kropp reagerer. For andre ... Ja, jeg vet ikke helt hva det opphenget i glutenfritt er for folk som ikke har sykdommen, men det provoserer meg, sier Gunn Anita.

Hun refererer til debatten hvor ambassadører for sunnhet og slankeregimer fremsnakker glutenfritt kosthold.

- Det er så mye oppmerksomhet rundt dette, og når budskapene gjentas, er det klart at det fester seg som sannheter. Den eneste fordelen med at det er mange som ikke spiser gluten er at utvalget i butikkene blir bedre, konkluderer familien med.

Mengden gluten avgjør ikke

Gluteninntaket går ned i den norske befolkning, etter en stor økning fra 60-tallet og frem til i dag. Det ser man på mengden glutenfrie produkter som selges, på bekostning av de glutenholdige.

- Det er ikke ført noen bevis for om mengden gluten vi har i oss påvirker vår toleranse for det. Dermed kan vi ikke gi bakerne eller matindustrien skylda, sier professor Lundin.

Han omtaler glutenfritt kosthold som en trend det er lett å kaste seg på. En trend med omfang og format som savner vitenskapelig grunnlag.

- For friske mennesker, vil jeg ikke anbefale å kutte ut brødet. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at dersom du velger glutenfritt for ditt barn fra starten av livet, vil du heller ikke gi barnet mulighet for modning til å tåle glutenet, sier Lundin.

Hvis du mistenker at du har cøliaki, må du igjennom en omfattende utredning. Den innebærer blodprøve etterfulgt av en vevsprøve av tarmen som tas ved hjelp av gastroskopi. Hvis du har gått på en diett uten gluten må du begynne å spise gluten igjen, noe som kan gi store smerter.