En afghansk mor og hennes tre mindreårige barn kom til Trondheim i 2012. De fikk opphold hovedsakelig fordi moren Atefa Rezaie var enslig forsørger og ikke visste hvor faren befant seg.
Hennes eldste sønn hadde da allerede opphold i Norge.
Far dukket opp
Adresseavisen har tidligere omtalt saken. Da fortalte Rezaie at hun og mannen mistet kontakten under flukten i Iran, men at han etter hvert dukket opp i Norge.
- Asylbarn satt på glattcelle i Trondheim
Reagerer på behandling av asylgutt (12)
Familien ble gjenforent i Trondheim og faren søkte om beskyttelse. Han fikk avslag på asylsøknaden. Samtidig fikk også Rezaie varsel om at oppholdstillatelsen ville bli trukket tilbake, fordi hun ikke lenger var å anse som enslig forsørger. Da det endelige vedtaket kom høsten 2014 ble faren ifølge familien sporløst borte.
Selv om familien ikke har hatt kontakt med faren siden høsten 2014 har Rezaie og de tre yngste barna ikke lenger gyldig opphold, og de er forsøkt uttransportert fra landet flere ganger.
Går til sak
Den vanskelige situasjonen Rezaie og de tre skolebarna har havnet i har opprørt mange. Støttespillere samler inn penger for å dekke utgiftene til en rettssak mot staten. Saken skal opp i Oslo tingrett tirsdag 5. april. Det er satt av to dager til saken.
- Vilkårene for tilbakekall av oppholdstillatelse er ikke oppfylt. Og forholdene som førte til at saksøker i sin tid ble anerkjent som flyktning er fortsatt til stede, heter det i sluttinnlegget fra Rezaies advokat, Erik Vatne.
Det vises til at mor fortsatt er enslig kvinne uten mannlig nettverk ved en eventuell retur til Afghanistan.
- Et tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelsen vil være et uforholdsmessig vedtak for barna. Utlendingsnemnda (UNE) har ikke foretatt en forsvarlig vurdering av hensynet til barnas beste, står det i sluttinnlegget til retten.
Liten troverdighet
Staten på sin side hevder at vedtaket om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelsen gjort 14. oktober 2014, samt vedtak gjort etter det, bygger på korrekte, faktiske og rettslige vurderinger. Det vises til Rezaie likevel ikke var enslig, og at grunne til at hun fikk opphold var at hun var uten mannlig nettverk og fra et sikkerhetsmessig ustabilt område av Afghanistan.
- Rezaies generelle troverdighet er så svekket at hennes forklaring om at hun må anses som enslig ikke kan legges til grunn som «noenlunde sannsynlig», heter det i sluttinnlegget fra advokat Christian F. Galtung.
UNE mener farens forsvinning er strategisk motivert, for å unngå retur til hjemlandet.
LES HER: Norge vil sende afghanske gutter til barnehjem i Kabul. Afghanistan er positiv
Godt integrert
- Vi har blitt kjent med familien gjennom barna. Vår datter ble venninne med jenta i familien gjennom skolen, sier Einar Vegge i støttegruppa.
Andre i nettverket rundt familien har blitt kjent med barna gjennom fotballen. I tillegg har lærerne til de eldste barna engasjert seg i saken.
- Vi mener de samme forhold som gjorde at familien i utgangspunktet fikk opphold fortsatt gjelder. Moren er fortsatt enslig. I tillegg er barna godt integrerte, både gjennom skolen og aktiviteter på fritiden, sier Vegge.
Mor syk
Familien er forsøkt sendt ut flere ganger, men på grunn av Rezaies helsetilstand er forsøkene avbrutt. Hun har i perioder vært innlagt på sykehus. Da har støttegruppa og andre afghanere i byen tatt seg av barna.
- På grunn av de gjentatte utsendingsforsøkene har barna i perioder bodd på ulik adresser. Dette har også vært en stor belastning for dem, sier Vegge.
Han mener det er god grunn til å tro på morens forklaring.
- Vi har møtt henne og familien nesten hver uke.
At familien er uten et nettverk i Afghanistan skal Rezaie søster fortelle retten på telefon fra Pakistan.
- Hun er enke og enslig. Derfor kan heller ikke hun bo i Afghanistan nå, sier Vegge.
Einar Vegge er gift med domprost i Nidarosdomen, Ragnhild Jepsen.
- Ragnhild Jepsen skal også vitne i rettsaken, opplyser Vegge.
Innsamlingsaksjon
Støttegruppa mener rettssaken er viktig for å vise at barnas beste veier tyngre enn innvandringsregulerende hensyn i Norge. På spørsmål om hva det koster å gå til sak mot staten, svarer Vegge:
- Rundt 40 000 kroner i forberedelser og opp til 45 000 i gjennomføringen. Vi har samlet inn deler av beløpet.