Siden ekteskapsloven åpnet for at også lesbiske kvinner kunne få assistert befruktning i Norge i 2009, har cirka 400 lesbiske kvinner blitt gravide. Det viser tall Adresseavisen har innhentet fra de seks fertilitetsklinikkene som tilbyr behandling med donorsæd. Fødselstallene for de to siste årene er foreløpig ikke klare.
Ett av parene er Stephanie Lund og Anniken Grønvik på Kattem i Trondheim.
Startet på Stork
Da Stephanie og Anniken bestemte seg for å prøve å bli gravide var Stephanie fortsatt student. Paret mente derfor det var best at Anniken bar frem det første barnet. I februar 2014 tok de turen til fertilitetsklinikken Stork i Danmark.
- Da visste vi ikke at det (assistert befruktning av lesbiske, red.adm.) var lov i Norge. Venner og kjendiser dro jo til Danmark, så da tenkte vi at vi måtte dit, sier Anniken.
Men etter fem forsøk på Stork var testene fortsatt negative. Samtidig hadde Spiren fertilitetsklinikk etablert seg på Brattøra. Paret fikk høre om tilbudet der, og valgte å flytte behandlingene til Norge.
Siden inseminasjon ikke hadde fungert i Danmark, forsøkte de prøverørsbehandling ved Spiren. Etter ett forsøk var Anniken gravid.
Les også: Kan ikke gi barnegaranti (PLUSS)
Manglende opplysning
Daglig leder Liv Bente Romundstad ved Spiren fertilitetsklinikk mener tilbudet til lesbiske fortsatt er underkommunisert.
- Vi opplever om ikke ukentlig, så hvert fall to til tre ganger per måned, at det er mangel på opplysning. Vi hører stadig vekk om par som har fått beskjed av fastlegen om å dra til Danmark. Jeg tror en del av forklaringen er at private aktører i Danmark har en lang historie, og de driver en offensiv markedsføring i Norge, sier Romundstad.
Hun mener det norske miljøet bør stå sterkere sammen, og understreker fordelene med å få behandling i hjemlandet.
- Det blir lavere kostnader knyttet til reise, og man får mindre fravær fra jobb. Det er også en stor fordel å få tett oppfølging både før, under og etter behandlingen. Det handler om å ivareta det mellommenneskelige og redusere stress for kvinnene, sier Romundstad.
For Anniken ble det en stor omveltning å flytte behandlingene til Trondheim.
- Det var veldig avslappende, og de på Spiren er kjempeflinke. Jeg følte at jeg kunne ringe dem når som helst. Selv om jeg ikke gjorde det, tror jeg det har mye å si. Det var også utrolig deilig å slippe fly, vi kunne jo bare kjøre ned til Piren, sier hun.
Les også: Fertilitetsklinikk må skjerpe rutinene (PLUSS)
Full åpenhet
I desember 2015 kom Ariel Marie til verden. Paret synes det er ekstra stas at hun ble den aller første «Spiren-babyen». Spiren startet de første behandlingene rundt februar 2015. Trondheim har i tillegg Medicus, som har tilbudt lesbiske behandlinger siden 2011.
Anniken og Stephanie har bestemt seg for å være helt åpne med datteren om hvordan hun ble til.
- Spør hun, skal hun få svar. Vi skal aldri legge skjul på hvordan hun ble til, sier Stephanie.
- Ja, vi må jo bare forklare at det finnes forskjellige typer familier. En familie er mer enn DNA, legger Anniken til.
- Hvilke reaksjoner har dere fått etter at dere ble gravide?
- Det er mange som spør og lurer, men vi er helt åpne om det. Vi synes jo at det var veldig spennende selv, sier Anniken.
Paret opplyser at de har brukt om lag 100 000 kroner til sammen på å bli gravide.
Les også: «Far» til 8000 (PLUSS)
Ønsker likestilling
Paret ønsker seg flere barn i fremtiden, og Stephanie ønsker å bære frem det neste barnet. Ett befruktet egg, som ble til overs da Anniken ble gravid, ligger nå nedfryst på Spiren.
- Hadde eggdonasjon vært lov, så hadde jeg tatt det. Det er litt rart å tenke på at det ligger der, det er jo egentlig et liv, sier Stephanie.
Eggdonasjon er foreløpig ikke tillatt i Norge. Paret håper at myndighetene vil endre mening.
- Myndighetene mener man kan bli forvirret om hvem som er moren. Men det blir jo akkurat det samme ved sæddonasjon, og det burde vært likestilt, sier Stephanie.
