- Det skapes et klasseskille

I Husebybadet i Trondheim er det svømmekurs, og ni år gamle Martin og søster Silje på seks boltrer seg i vannet sammen med instruktøren.

Pappa Christian Hergot følger med fra bassengkanten.

- Vi ønsker at barna skal lære seg å svømme ordentlig under profesjonell veiledning. Opplæringen på skolen starter i seneste laget. Det er ikke mange timer med svømming i løpet av et år, derfor ønsker vi at barna skal gå på kurs i tillegg, sier han.

Martin går i 4. trinn, og har nylig hatt en periode med intensiv svømmeundervisning på skolen. Silje har ikke startet opplæringen på skolen ennå, men har allerede begynt på svømmekurs.

- Det er flere i Martins klasse som har gått på kurs i tillegg til opplæringen på skolen, og som har blitt flinke til å svømme, sier Hergot.

Nye krav i skolen

Undersøkelser fra Norges Svømmeforbund (NSF) i 2013 viser at halvparten av norske tiåringer ikke innfrir dagens kompetansemål på 4. trinn om å være trygge i vannet og svømmedyktige. I Danmark er andelen «sikre svømmere» 79 prosent, i Sverige 89 prosent, Finland 72 prosent og Island 98 prosent.

I fjor innførte Utdanningsdirektoratet nye og strengere kompetansemål i svømming. Etter 4. trinn skal eleven kunne svømme 100 meter sammenhengende på magen og dykke ned og hente opp en gjenstand fra bunnen. Videre skal eleven kunne flyte på magen og hvile i tre minutter, orientere seg, rulle over og flyte på rygg. Endelig skal eleven svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land.

Etter 10. trinn skal eleven kunne utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann, og svømme en lengre distanse.

Svømmeskoleansvarlig Tine Marie Bekkavik Husnes i Vestbyen IL Svømming leder kurs i Husebybadet. Hun har også bakgrunn fra den kommunale svømmeopplæringen i Trondheim.

- De færreste fjerdeklassingene er på nivå med kompetansemålet. For å lære å svømme bør elevene ha minst 40 timer svømming fra 1. til 4. trinn. Det betyr minst 10 svømmetimer hvert år. I dag har de fleste elevene i grunnskolen i Trondheim mindre undervisning enn dette. Svømmeferdighet innebærer også at barna har livreddende ferdigheter slik at de kan redde andre fra å drukne, sier hun.

Husnes får støtte av leder Heidi Myklebost og nestleder Paul Aune i Vestbyen IL Svømming.

- Det er ikke mulig å klare ferdighetskravene til svømming med det timeantallet de fleste skolene tilbyr i dag. En del foreldre melder ungene på kurs for å gi dem tilstrekkelig undervisning og trening under kyndig veiledning, sier Aune.

Heidi Myklebost anslår at omkring 30 prosent av barna på klubbens kurs deltar fordi foreldrene mener skolene gir for dårlig tilbud.

- Jeg regner med at dette tallet vil stige når foreldrene blir mer klar over de nye kravene som har kommet i skolen, sier hun.

Skal innføre svømmetest

Etter at nye kompetansemål for svømming ble innført i fjor høst, har Utdanningsdirektoratet foreslått en ny, obligatorisk ferdighetsprøve i svømming. Høringsfristen går ut 10. april.

Prøven skal sikre at skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen, og at alle elever er svømmedyktige etter 4. trinn. Det er lagt fram to alternative forslag til prøve. Elevene skal gjøre ulike øvelser som viser ferdigheter i svømming,, stuping, dykking og håndtering av gjenstander i vannet. Etter det ene alternativet kan elevene demonstrere sine ferdigheter gjennom flere delprøver i stedet for en tidsavgrenset test.

Rådgiver Petter Helland ved oppvekstkontoret i Trondheim kommune sier en kombinasjon av de to forslagene allerede praktiseres i Trondheim.

- Det gjennomføres delprøver underveis for å kunne tilpasse undervisningen til elevenes ferdighetsnivå, og en avsluttende prøve i 4. trinn. Slik vi oppfatter forslagene, er en kombinasjon av de to innført allerede i Trondheim, sier Helland.

For få svømmehaller

Svømmeopplæringen i grunnskolen i Trondheim starter i 3. trinn, med åtte timer opplæring. Det er 12. timer opplæring i 4. trinn. I 6. trinn får elevene fire timer svømmeopplæring. På 5. trinn er det ikke skolesvømming i Trondheim.

- Kapasiteten i svømmehallene er sprengt, og er med på å begrense hvor mange timer undervisning elevene kan få. Vi bruker i hovedsak Pirbadet og Husebybadet, og det blir stadig færre skolebasseng, sier Helland.

Han opplyser at ca. 75 prosent av grunnskoleelevene i Trondheim var svømmedyktige etter de gamle ferdighetskravene.

- Andelen elever som regnes som svømmedyktige er nok lavere etter de nye kravene, men vi har ikke gjort nye undersøkelser etter at de ble innført fra i fjor høst, sier Helland.

Ti timer i året

Svømmeferdighetene blant landets 10-åringer har bedret seg lite de siste årene, mener Norges Svømmeforbund.

- Hovedproblemene er fortsatt at skolene generelt gir for lite svømmeundervisning, har for lite kompetanse og for dårlig tilgang til anlegg, sier president Per Rune Eknes i Norges Svømmeforbund.

Normalt har et svømmeanlegg en levetid på ca. 40 år, i Norge er snittalderen på anleggene ca. 37 år.

- Våre instruktører mener elevene i grunnskolen bør ha 40–45 timer med svømmeundervisning, men jeg kjenner knapt til skoler som gir så mye. Mange går på kurs utenfor skolen. Det er bra for svømmeklubbene, og gjør at flere barn lærer å svømme. Samtidig skapes et klasseskille. Det er ikke alle som har råd til å sende barna på kurs. Hvis kommunene og klubbene samkjører ressursene sine bedre, trenger det ikke å bli slik, mener Eknes.

- Støtter dere en ny svømmeprøve?

- Dette har vi kjempet for i mange år. I Bergen er det startet et prosjekt der kommunen, klubbene og svømmeforbundet samarbeider om undervisningen. Foreløpig har dette gitt svært gode resultater. Elevene fikk konsentrert opplæring i 3–4 måneder, og 80 prosent nådde de nye kompetansemålene. Med riktig organisering av undervisningen vil langt fler elever lære å svømme, mener Eknes.