40 superbusser, med en stykkpris på mellom fem og ti millioner kroner, skal danne ryggraden i det nye kollektivtilbudet som skal etableres i Trondheim.
Hver superbuss, avhengig av hvilken modell som blir kjøpt inn vil koste mello to og en halv og fire ganger mer enn en leddbuss.
Superbussene får tre hovedlinjer: Linje 1: Kattem – Heimdal – Ranheim. Linje 2: Tiller – Lade – Strindheim. Linje 3: Byåsen – Midtbyen – Dragvoll.
I en rapport som ble utarbeidet etter at en superbuss fra det belgiske selskapet Van Hool var på prøvekjøring i Trondheim i desember i fjor, hevder AtB at det føles «trangere og mer ukomfortabelt» å stå i en leddbuss enn i en superbuss, selv om areal pr. ståplass er helt likt.
Superbussen blir omtalt som en buss med «god komfort», men på en fullsatt superbuss med 152 passasjerer vil stående passasjerer bare ha 0,2 kvadratmeter til disposisjon. Det er mindre ståplass enn en dobbeltside av Adresseavisen.
LES OGSÅ: Økt hastighet avgjørende for superbussen
Superbusstilbud fra 2018 skal hindre vekst i biltrafikken
Får milliarder i belønning for å hindre vekst i biltrafikken
Fulle busser gjør det vanskelig å komme av
Erfaringer fra Malmö, hvor selskapet Skånetrafikken siden juni 2014 har benyttet superbusser av samme type som var på prøvekjøring i Trondheim, viser at helt fulle busser i rushtiden morgen og ettermiddag gjør at bussen ikke kommer raskt nok frem.
- På avgangene hvor alle ståplasser er tatt i bruk, er det vanskelig for passasjerene å komme av og på bussen, noe som forlenger oppholdet på holdeplassene, sier trafikkutvikler Fredrik Palm ved Skånetrafikken.
Stappfulle superbusser kan dermed bli en alvorlig hemsko for AtBs fremste målsetting med det nye busstilbudet, nemlig å komme langt raskere fram i trafikken enn i dag.
Maksimum stopptid pr. holdeplass: 15 sekunder
Ifølge AtB skal gjennomsnittshastigheten økes fra dagens 23 kilometer i timen til 30 kilometer i timen.
Det krever blant annet svært korte stopp på hver enkelt holdeplass. Maksimum stopptid skal være 15 sekunder.
- Er det mulig å oppfylle målsettingen med 15 sekunders stopptid per holdeplass dersom bussen er så full at det er vanskelig å komme seg raskt av?
- At bussen har kortest mulig stopptid på holdeplassene, er en av superbussatsingens viktigste målsettinger. Vi kan ikke ha en så full buss at passasjerene bruker langt tid på å komme seg ut.
Blir bussene for fulle, må vi heller sette inn enda flere busser per time. Trolig trenger vi flere avganger enn seks i timen som vi i utgangspunktet har lagt opp til, sier plan- og driftssjef Harald Storrønning i AtB.
- Det pågår nå kvalitetssikring av rutetilbud og kapasitetsberegninger og vi vil ha dette endelig klart innen 1. april, sier han.
Sammenlignet leddbuss og superbuss
Under prøvekjøringen testet og sammenlignet AtB passasjerkapasiteten og komforten i superbussen med dagens leddbusser.
Mens testen av superbussen ble gjennomført med bare litt over en tredjedels full buss, 55 av 152 mulige passasjerer, ble leddbussen, som er godkjent for 143 passasjerer, fylt opp med 150 skoleelever.
Superbusstesten ble gjennomført ved å la 55 personer med sekk/veske stå i bussen. Det skal totalt være plass til 97 stående.
Erfaringen fra testen viser at det er plass til 152 personer, skriver AtB. «Komforten vil imidlertid bli dårligere ved flere enn cirka 130/135 personer om bord i bussen. Før det er 130 personer i bussen, vil de stående passasjerene oppleve god komfort», heter det i konklusjonen.
Sammenligningen med dagens leddbusser viste at «når 126 personer var inne i bussen, ble bussen oppfattet som full. Da synes passasjerene det var veldig ukomfortabelt».
AtB innrømmer at «det er uheldig at testene ikke er direkte sammenlignbare, da vi ikke hadde 150 personer tilgjengelig på testen med superbussen. AtB mener likevel at resultatene er sammenlignbare.»
AtB konkluderer med at «resultatet fra denne testen tyder på at det føles trangere og mer ukomfortabelt å stå i en 18,75 meter lang en-leddet buss enn i en 24 meter to-leddet buss.»
LES OGSÅ: Færre plaget av dårlig byluft i Trondheim
LES OGSÅ: Superbusser skal gi bedre kollektivtilbud
LES OGSÅ: Tar halve regninga for superbussen
- «Utfordrende» sammenligning
Storrønning innrømmer at det er «utfordrende» at det er benyttet en tredjedels full superbuss og en overfylt leddbuss for å sammenligne komforten i de to busstypene.
– Jeg er enig i at det kan se ut som man gjør et forsøk for å oppnå en bestemt hensikt, men det har aldri vært tenkt slik i utgangspunktet.
Vi har primært vært opptatt av å få testet superbuss med og uten passasjerer, og dernest testet om de oppgitte ståkapasiteter holder mål,sier plan- og driftssjefen.