Det sier avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet. Trondhjemmeren er en av svært få statsansatte som har turt å kritisere statsforvaltningen utad.
Som eksempel på mindre effektivitet, viser Tesaker til tall som viser at en departementsansatt behandlet 37 saker i 2001, og bare 26 saker i 2012.
- Det har vært 15 år med fokus på reformer i offentlig sektor, men effektiviseringen har uteblitt. Reformene har også føret til at den reelle medbestemmelsen og det interne ytringsklima mange steder er svekket, mener han.
Les også: Det farligste er å ikke gjøre noen verdens ting
Svekket av reformer
Eivind Tesaker er jurist og byråkrat. Han har skrevet boken «Departementet – opptegnelser fra et byråkratkontor», og forleden var han på Nord universitet i Steinkjer for å dele sine erfaringer med studentene ved det samlingsbaserte årsstudiet i Offentlig administrasjon og ledelse.
- Jeg er i utgangspunktet en begeistret byråkrat, som mener at systemet vi har i dag kan være veldig effektivt. Men tidstyvene i form av stadige teknologireformer, store systemer som er dårlig kvalitetssikret, økende rapportering og nye styringsprinsipper har svekket effektiviteten, mener Tesaker.
Han mener dessuten at den reelle medbestemmelse og det interne ytringsklima mange steder er svekket.
- I en spørreundersøkelse svarer nesten halvparten av alle ansatte at de er helt eller delvis uenig i påstanden om at «i departementet kan vi trygt varsle om eventuelle kritikkverdige forhold».
Kulturdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.
Les også: Oppgjør med sløsekulturen
Møtt med taushet
Tesakers meninger er blitt møtt med taushet i departementet, men har fått støtte i så vel produktivitetskommisjonens andre rapport, som ble presentert nå i februar, og blant størrelser som tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem og 22. juli-kommisjonen.
I forhold til departementene konkluderte Produktivitetskommisjonen med at det var "påfallende at antall ansatte fortsetter å vokse, selv om mange forvaltningsoppgaver er flyttet til direktorater og andre underliggende institusjoner".
- Vi har fått papirløse systemer som øker papirforbruket og en reformiver uten tilpasning, sier Tesaker.
Da Tesaker begynte i kulturdepartementet i 2001 var det 122 ansatte, og de behandlet 4657 saker i året. I 2012 hadde de blitt 150 ansatte, men behandlet bare 3926 saker.
- Vi har opprettet flere tilsyn og klagenemnder og overført en rekke oppgaver til disse, blant annet utbetaling av tilskudd, tilsynsvirksomhet og klagebehandling. Til tross for at mange oppgaver er borte og stadig flere blir ansatt, ser det ut til at produktiviteten er på vei ned. Fra 2001 til 2008 sendte departementet i snitt 5,6 lovforslag og 4,1 stortingsmeldinger hvert år til Stortinget. Siden 2009 har vi sendt 1,7 lovforslag og 1 stortingsmelding i året til Stortinget.
- Jeg har i ti år ledet en seksjon som skal produsere dokumenter og vedtak. I lang tid har jeg sett at det blir vanskeligere å utføre oppgavene våre effektivt, fordi mer av arbeidstiden går med til administrative oppgaver, forklarer Tesaker.
Les også: Det er resultatene som teller
Uhørt å kritisere ny teknologi
Første gang han reagerte var i 2005, da elektronisk saksbehandling ble innført.
- Etter ett år sa jeg til mine ledere at dette ikke er effektiviserende. Her må vi ha mere fleksible løsninger. De siste ti årene har en rekke nye administrative virkemidler blitt bygget opp, men mange reagerer fordi effekten ikke står i forhold til formålet, forteller han.
Tesaker sier at man fort blir stemplet som akterutseilt når man kritiserer ny teknologi.
- Ny teknologi har revolusjonert hverdagen vår, men ny teknologi må også kvalitetssikres og spesialtilpasses slik at vi får nyttige og mer effektive løsninger og arbeidsmetoder.
Oppgavene i kulturdepartementet har i økende grad vært knyttet til å skaffe penger til kunst og kultur, og en god medieprofilering av statsråden og Regjeringen.
- Men reformiveren har ført til økt fokus på interne oppgaver og mindre på det vi egentlig skal drive med; å tjene folket og samfunnet. Jeg er bekymret for hvordan det vil gå når oljepengene tørker ut og kulturbudsjettet ikke øker like mye som det har gjort de siste årene, sier kulturbyråkrat Eivind Tesaker.
