Alt tyder på at flertallet på Kirkemøtet i Trondheim vil gå inn for en liturgi for likekjønnede, men det er ikke sikkert at et slikt vedtak betyr et endelig punktum for den langvarige vigselsstriden innen Den norske kirke.

Enkelte grupperinger i kirken ønsker ingen «spesialliturgi» for likekjønnede, men krever en ny felles liturgi som kan brukes av alle, både heterofile og homofile par.

- Målet er en felles liturgi som ikke skiller mellom at det er en mann og kvinne eller et likekjønnet par som gifter seg. Kanskje må vi akseptere en egen liturgi for likekjønnede denne gangen, men på sikt må kirken ha en og ikke to vigselsliturgier, sier homofile Rotabakk, som fredag har fem års bryllupsdag.

Paret er borgerlig gift, men fikk i tillegg kirkens velsignelse av prest Siv Limstrand i en forbønnshandling i Ilen kirke.

Kommentar: Grensene for nestekjærlighet

- Kristen hele livet

- Jeg har vært kristen og medlem av Den norske kirke hele livet. For meg var det helt naturlig å få Guds velsignelse i kirken. Det var en flott opplevelse, sier Rotabakk som håper flere homofile og lesbiske vil velge kirkelig vigsel når det kommer en ny liturgi som åpner for vigsel av likekjønnede.

Åpen kirkegruppe, som er et kristent fellesskap for lesbiske og homofile, stiftet på 1970-tallet, er ikke den eneste kirkelige grupperingen som går inn for en felles liturgi.

Åpen folkekirke, som har tilslutning fra 46 av 116 delegater på Kirkemøtet, ønsker også prinsipielt samme liturgi for alle typer par, enten det er mann – kvinne, homofile eller lesbiske.

Organisasjonen vedtok imidlertid på sitt årsmøte i februar en mellomløsning med to liturgier, men med en vigselspraksis hvor den nye liturgien for likekjønnede også kan brukes av heterofile som ønsker en annen liturgi enn den tradisjonelle.

LES OGSÅ: Et endelig farvel til statskirken

«Usannsynlig» med en felles liturgi

Preses Helga Byfuglien regner det som «usannsynlig» at det er flertall på Kirkemøtet for en felles liturgi, og ikke en tilleggsliturgi for likekjønnede, som Bispemøtet har forslått.

- Jeg håper på en ansvarlig, respektfull og åpen debatt på Kirkemøtet, og at vi får et vedtak som er samlende.

Kirkens vigselsordning har tatt mye oppmerksomhet de siste årene og påvirker også folks oppfatning av kirken. Det er også krevende for dem som står midt oppe i denne debatten med sine liv, sier Byfuglien.

Les også: Kirken kan vedta nettløsning for inn- og utmelding

Kreves simpelt flertall

Skulle det «usannsynlige» skje, at Kirkemøtet avviser forslaget fra Bispemøtet, åpner det for nye behandlingsrunder hvor ingen lenger kan forutsi hva som blir sluttresultatet.

Årsaken er at det er Bispemøtet som har fremmet liturgiforslaget for Kirkemøtet. Dermed krevs det bare simpelt flertall for å bli vedtatt.

Dersom Kirkemøtet vedtar et annet forslag enn det Bispemøtet har fremmet, blir saken sendt tilbake for Bispemøtet for ny behandling. Hvis Bispemøtet opprettholder sitt opprinnelige forslag, vil det kreves to tredjedels flertall for et bindende vedtak.

Det er Nemnd for gudstjenesteliv, som består av ti medlemmer og er et rådgivende fagorgan for Kirkerådet, som utarbeider forslag til liturgi og fremmer dette for Kirkerådet. Deretter blir forslaget sendt videre til Bispemøtet.

Saken kommer opp til sluttbehandling i Kirkemøtet i Trondheim i slutten av januar 2017.

Les også: Kongen dropper Kirkemøtet for første gang

Programmet for Kirkemøtet 2016