* Skolekrisen i Nord-Norge er mer alvorlig enn tidligere antatt. Ikke bare elevene som er svake, men skolene er landets svakeste.

* De beste skolene løfter både de sterke OG de svake elevene.

* Den nye metoden knuser bildet av at skolene med de beste sluttresultatene er de beste.

* Kunnskapsministeren er begeistret. Nå vi han ha årlige målinger  - og vurderer tilsvarende sjekk av alle landets grunnskoler.

- Vi har skaffet oss en oversikt over hvordan de ulike skolene klarer å bidra til hver enkelt elevs utvikling best, korrigert for utgangspunktet til eleven og andre faktorer som påvirker læring, sier Røe Isaksen.

Tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styre skoleutvikling og ressurser. Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt undersøkelsen.

Offentliggjøring skjerper skolen

- Vi mener at indikatorer bør beregnes regelmessig og at de må brukes til å styrke kvalitetsarbeidet og kvaliteten i skolen, sier professor Torberg Falch. Han har ledet arbeidet med undersøkelsen på vegne av Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim. Arbeidet er utviklet på bakgrunn av tidligere målinger SØF har gjort i den videregående skolen.

Forskeren tror en offentliggjøring av karakterer på hver skoles kvalitet er veien å gå for å få bedre skoler. Samfunnsøkonomen frykter ikke at synlighet og rangering av resultatene skal skape oppfatninger av eliteskoler og taperskoler.

- Dette handler ikke om stigmatisering av skoler. Dette handler om at rektorer gjør en viktig jobb som de også må stå til ansvar for, sier Falch.

- Det er mange gode, men kanskje tilfeldige, tiltak på skoler. Mange fungerer. Men det er vanskelig å si hvor riktige de er på lengre sikt. Nå har vi en objektiv beskrivelse av kvalitet som favner skolens mål.

Måler skolekvaliteten

Han argumenterer med at undersøkelsen er basert på det som er kvantitativt målbart. Karakteren hver skole får er beregnet ut fra sju indikatorer som skal si noe om skolens kvalitet. Forskerne har sett på det som er kvantitativt målbart, det som kan måles i tall. Gjennomføring av utdanningen og karakterer.

- Våre indikatorer sammenfaller med skolens hovedoppgave, nemlig å gjennomføre og fullføre skolen med godt faglig resultat.

Skolekvaliteten ved den enkelte skole er oppgitt på en skala fra 1 til 6, der landsgjennomsnittet er gitt karakteren 3,1. (3,1 er også elevenes snittkarakter ved eksamen på landsbasis.) Resultatene er beregnet ut fra elevkullene som startet på videregående skole høsten 2008 og 2009.

Likhetsskolen gjør forskjell

- Trøndelag har resultater midt i feltet, men også i disse fylkene er det store variasjoner som vil være interessante å studere nærmere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Og det er nettopp det forskere og skoleledelse nå må gjøre. Gå nøyere inn i resultatene. Tallgrunnlaget gir muligheter for sammenligning, men det sier ingenting om hvorfor det er noen som scorer bedre enn andre. Undersøkelsen tar ikke opp i seg eierskap og lederskap i skolene. Heller ikke viktige elementer som ressurstilgang, lærerkvalitet, størrelse, elevsammensetning og levekår for øvrig.

- Denne undersøkelsen gir ett bilde og viser ikke hele skolen eller alle sider ved skolen. Men mange "dropouts" og elever som ikke får med seg det de skal gjennom skolegangen sin er kritisk. Resultatene for skolene i Nord-Norge er bekymringsverdige. Situasjonen bør bekymre politikere og foreldre i nord, sier Røe Isaksen.

Oslo kommer godt ut, og har ingen skoler på laveste nivå.

- Dette er interessant fordi Oslo er en byen med mest mangfoldig elevgruppe og med stor innvandrerandel. Men det er også store forskjeller innen Oslo. Det som er ekstra interessant, er at vi ser at skoler med høy integreringsandel bidrar med mer til elevene sine enn mange av de store majoritetsskolene i Oslo, sier ministeren, som mener vi bør lære av dem som gjør suksess.

- Problemet er at Likhetsskolen ikke er en likhetsskole, men en forskjellsskole. Det er altfor store forskjeller mellom skoler og mellom fylker. I Finnmark er det 60 prosent sjanse for å fullføre videregående skole, mens i Oslo er sjansen 80 for at du fullfører.

Rendyrking av fag styrker

Undersøkelsen viser at det svekker skolene å blande yrkesfag og studiespesialiseringsfag.

- Tendensen er at skolene scorer bedre når de får rendyrke fagretningen. Best resultat får Rubbestadnes videregåande skule i Hordaland, den eneste skolen som får en sekser. De har gode resultater med ett elevgrunnlag som er svakere enn gjennomsnittet, sier professor Torberg Falch.

Den viser og at de beste har opptil 13 prosentpoeng flere elever som fullfører skoleløpet enn de svakeste skolene. De sterkeste skolene har også et halvt poeng bedre karaktersnitt enn de svakeste.

Rapporten offentliggjøres mandag 11. april.

Professor i samfunnsøkomomi, Torberg Falch, ved Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim, har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har laget rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring». Resultatene presenteres av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen