-  Hvis dette konseptet virker, vil det ha et betydelig potensial for klinisk bruk

Det sier professor Kristian Berg ved Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus til Aftenposten. Han leder et prosjekt som kan bidra til å løfte kreftmedisin til et nytt nivå. Stikkordet er lysbehandling.

Celler drepes med lys

Behandling med lys er i dag utbredt for å ta knekken på flere hudkreftsykdommer. En spesiell krem påføres, og når legemiddelet reagerer med lys på fra en lampe, drepes kreftcellene. Lysmetoden, som kalles fotodynamisk behandling, brukes også på enkelte innvendige krefttyper, i kombinasjon med kirurgiske inngrep.

Men der oppstår også det som er vanskelig:

- Det er alltid en utfordring hvor langt lyset kan penetrere. Blant annet av denne grunn har det ikke slått gjennom som standardbehandling, sier Berg.

En krefttype som er spesielt utfordrende, er hjernekreft, ifølge professoren. Kreften sprer seg 2-3 centimeter lenger inn i hjernen enn der selve svulsten sitter. Den regnes som en av våre mest dødelige sykdommer.

Men i løpet av de neste fem årene skal Berg og hans kolleger ved Oslo Universitetssykehus utvikle en ny metode der målet nettopp er å kunne kurere denne type kreft.

Den virker ved at to legemidler (A) og (B), som hver for seg ikke har noen effekt, sammen lager en kreftdrepende lysenergi.

- Lyset lages inni kreftcellene. Legemiddel A produserer lyset og B tar i mot. Penetrasjon av lys gjennom kreftvev blir da ikke begrensende for effekten. Hvis vi får konseptet til å virke, vil den kunne drepe både svulsten og spredningen, sier Berg.

Trenger ikke å operere

Fordelen er at metoden ikke krever operasjon. Behandling med sprøyte er nok.

- I prinsippet kan en sykepleier injisere det. Stoffene følger blodbanen, sier Berg.

Prosjektet er et samarbeid med forskningsinstitusjoner i Hellas og Spania, men ledes fra Oslo. Nylig trengte de gjennom et svært trangt nåløye, og fikk tildelt 3 millioner Euro i støtte fra EUs Future Emerging Technologies-program. Totalt var det 820 søkere, kun 11 fikk støtte, ifølge Forskningsrådet.

Kriteriene for midler er at prosjektet har høy risiko, men høy gevinst. Med andre ord: dersom det virker, er potensialet stort.

- Hvis vi lykkes, vil behandlingen virke på de fleste kreftformer, også på spredning, sier Berg, som leder prosjektet sammen med den forskerkollega Theodossis Theodossiou.

Men det er lang vei frem. Prosjektet starter med analyser av celler i reagensrør, og vil ende med dyreforsøk. Tidshorisonten er fem år.

- Underveis vil vi finne ut av nytteverdien, og om man skal ta det videre i klinisk utprøving, sier Berg.

Kreftforeningen: - Spennende

Pressesjef Erik Vigander i Kreftforeningen mener prosjektet er spennende.

- Det er utrolig flott at norsk forskning hevder seg helt i verdenstoppen. Hvis det fungerer, er dette svært positivt. Hjernekreft er dessverre en av kreftsykdommene med lavest overlevelse. Historien har også gitt oss mange eksempler på at behandling utviklet på ett område, kan ha god effekt også på andre sykdommer, sier Vigander.