Den nye i rapporten, er at den viser hvordan videregående skoler klarer eller ikke klarer å løfte sine elever fra ungdomsskolen og frem til de er uteksaminert, alternativt falt ut, etter fem år.
Skoleforskerne sier: – Skolekvalitet er så sammensatt. Selv om disse målene er gode, sier de ingenting om bakenforliggende forhold som levekår, ressurstilfang og lærerkrefter. Nettopp det at vi ikke vet hvilke faktiske forhold som slår ut og påvirker skolekvaliteten, gjør at man kan spørre hva hensikten med å offentliggjøre er. Hvilken nytte gjør det?
Sjekk din skole
Leksvik er best på det meste
Førsteamanuensis Britt Karin Utvær og forsker Trond Buland, ved Program for lærerutdanning ved NTNU, er betenkt over rapporten som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har lagt frem.
- Vi har lest rapporten med stor interesse. Dette er robust og tillitsvekkende forskning som er bevisst sine begrensninger, sier Trond Buland.
- Dette må settes sammen med skoleforskninga og forskning på ungdom og pedagogikk. Først når dette kobles sammen vil vi få mulige løsninger, sier Britt Karin Utvær.
Frykter A og B-skoler
Men lærene er skeptiske.
Utdanningsforbundet sier: – Offentliggjøring og rangering av slike resultater skaper større forskjeller i skolen. Og jeg mistenker at regjeringen har en tanke om at økt konkurranse skaper økt motivasjon. Vi har det motsatte. Slik offentliggjøring setter ryktene i system. Rangering forsterker elevenes søkemønstre og det gir lærere motivasjon til å søke seg til enkelte og vekk fra andre skoler. Det gir utfordringer på hele skalaen, sier Hans Lieng, fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.
Han understreker at det er rangering og offentliggjøring han reagerer på. Ikke målingen.
- Det er ikke galt å bruke slike indikatorer i seg selv, til å fremme skoleutvikling. Det gjøres i den dag, understreker han.
Må tåle gjennomsiktighet
Politikerne mener de må tåle såpass.
Høyre sier: – Ja! Dersom det skal være mulig å bedre skolene og sette inn ressursene der de trengs, trenger vi en skikkelig gjennomgang og en offentliggjøring av resultatene. Både skoleeiere, rektorer, lærere, foreldre og ikke minst elever får igjennom dette kunnskaper som er viktig. Og informasjonen styrker fylkespolitikerne i sitt budsjett- og strategiarbeid, sier Henrik Kierulf (H), medlem av opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylke.
Arbeiderpartiet sier: – Ja! En offentliggjøring må vi tåle. Men vi trenger ikke hjelp fra Torbjørn Røe Isaksen for å vise hvordan det står til i den videregående skolen ut i fylkene. Nå må vi må gå videre inn i undersøkelsen for å se hva tallene faktisk betyr, sier Hanne Moe Bjørnbet (AP), leder av oppvekstkomiteen i Sør-Trøndelag fylke.
Nyttig for fremtidig utvikling
Fylkespolitikerne, som har ansvaret for den videregående skolen i landet, får årlige kvalitetsmeldinger som viser hvordan skolene ligger an. Her oppsummeres ressursbruk, læringsmiljø, fravær, gjennomføring og resultater.
- Vi kjenner oss godt igjen. Det er ingen store overraskelser i denne for Sør-Trøndelag sin del. Vi har en jevn kvalitet og utslagene er ikke store. Jeg tror det er noe å lære av dette, når vi har satt oss bedre inn i materialet og ser hva dette faktisk betyr, sier Hanne Moe Bjørnbet (AP).
Allerede denne uken skal saken diskuteres i opplæringskomiteen og fylkesrådmannen er bedt om å redegjøre for funnene.
- De som gjør det dårlig, gjør det langt dårligere enn de som gjør det bra. Det er store forskjeller og årsaken til forskjellene må kartlegges. Så må det brukes til læring og forbedring, sier Henrik Kierulf (H).
Signaliserer effektivitet
Skoleforskerne sier: – Regjeringen signaliserer tydelig at de ønsker effektivitet. De ønsker gjennomføring innen fem år, som er rammen forskerne setter i denne undersøkelsen. Det legger opp til et strømlinjeformet løp i videregående skole. Selvsagt er dette bra for samfunnsøkonomien, men jeg er usikker på hvor godt det trenger å være for eleven, sier Trond Buland.
Forskerne forstår ønsket om å bruke tallene til å bedre skolen, men ber politikere og skoleledelse om å nyansere. Og de viser til at frafallet fra videregående skole halveres etter 10 år – fra de fem regjeringen her måler.
- Flere indikatorene som brukes som mål i denne undersøkelsen tar ikke hensyn til at en del elever velger om igjen etter å ha begynt på et skoleløp. Det er heller ikke tatt hensyn til avbrekk i utdannelsen, tid til å skaffe lærlingplass eller andre faktorer som gir fleksible læringsløp som kan ta noe lengre tid. Det er mennesker vi jobber med i skolen. I tilfeller sårbare ungdommer. Det er noe en ikke skal glemme når en sitter på et kontor og knuser tall, sier Britt Karin Utvær.