Prøv å se for deg Trondheim midt på 1200-tallet. Tenk deg et Trondheim som er betraktelig mindre enn i dag, med relativt små trehus og smale, brolagte gater med stein eller tredekke.

Et Trondheim som er lite og kompakt, men som likevel er et sted med urbant preg hvor det var god stemning på vertshusene, hvor spesialiserte håndverkere utførte sine tjenester, hvor handelen gikk, og hvor man kunne få medisinsk eller kirurgisk hjelp av en av byens barberere.

I byens 14 kirker kunne man ofte finne mange av byens gudfryktige innbyggere, og ved pilegrimsmålet Nidarosdomen, i utkanten av byen, var nok steinhuggerne i full sving og byggeaktiviteten stor, da det ikke var så mange årene til den skulle stå ferdig.

Handel og fremmede

Hest og kjerre var et vanlig syn i gatene, og man kan lett forestille seg at de gikk i skytteltrafikk frem og tilbake fra havnen. Der kom skip inn og varer ble losset, mens andre skip la fullastet fra og satte kursen mot nye havner.

Det er her på havnen jeg tenker meg at en ung jente sto en gang på midten av 1200-tallet og prøvde å fordøye inntrykkene av det ukjente. Hun kan ikke ha vært mer enn 10–12 år gammel. Kanskje hørte hun språk hun ikke behersket eller dialekter hun ikke var vant med.

Det som er sikkert, er at dette var et nytt og ukjent miljø for denne unge jenta, for hun var ikke født og oppvokst noe sted i nærheten av hvor hun nå befant seg.

Døde i 20-årene

Etter dette må vi anta at hun vandret opp fra havnen sammen med sine foreldre eller hvem det nå var hun reiste sammen med. Deretter har vi ikke noe grunnlag for å spekulere i hva hun gjorde. Vi vet ikke hvor hun bodde eller hvordan hun overlevde, eller om hun fikk seg jobb eller familie.

Det vi vet, er at da hun var i begynnelsen av 20-årene, ble hun syk og døde. Hun ble da gravlagt på en av byens kristne kirkegårder.

Gravplassene var på den tiden inndelt etter sosial status. De øverste sosiale lagene fikk sitt siste hvilested i nærheten av kirkebygget, mens de som befant seg nederst på den sosiale rangstigen, ble gravlagt ved gravplassens yttergrense. Denne kvinnen ble gravlagt omtrent midt mellom kirken og kirkegårdsgjerdet, så hun tilhørte nok ikke samfunnets sosiale ytterpunkter. Vi må kunne anta at hun fant seg til rette i samfunnet og klarte seg rimelig bra den tiden hun levde.

En annen tid

Som biologisk antropolog jobber jeg hovedsakelig med menneskelige levninger fra arkeologiske kontekster, mennesker som levde for hundrevis av år siden. Skjelettene som er bevart, kan gi svar på en mengde spørsmål både på befolknings- og individnivå.

For meg er fortidsforskningen på sitt morsomste når den dras ned på individnivå, og man kan bli kjent med ordinære enkeltpersoner som levde i en annen tid.

De siste årene har jeg prøvd å bli bedre kjent med middelalderbefolkningen i Trondheim. Alt tyder på at flertallet av befolkningen besto av folk som ikke hadde flyttet veldig langt. Men det undersøkelsene også viser, er at en betydelig del av befolkningen kom fra andre områder og hadde en annen bakgrunn enn flertallet. Det er disse individene som viser diversiteten og avkrefter myten om den homogene befolkningen.

Hvor kom hun fra?

Hvor var så denne personen født og oppvokst, og hvordan kan vi vite dette?

Grunnen til at jeg kan si hvor hun kom fra, er at vi har levningene etter henne. De ble gravd frem i 1985, under utgravningene for det nye folkebiblioteket som skulle bygges. Vi har tatt en prøve fra tannemaljen på den ene seksårsjekselen hennes. Den er analysert, og vi har fastslått oksygenisotopsammensetningen i emaljen.

Vann inneholder oksygen, og forholdet mellom ulike oksygenisotoper i vannet i naturen varier etter hvor man befinner seg i verden. Mennesker får i seg vann gjennom mat og drikke og gjennom å puste. Derfor gjenspeiler oksygenisotopsammensetningen i kroppen den som finnes i naturen der personen oppholder seg.

Tannemalje dannes bare én gang, det vil si at den ikke omdannes eller remodelleres i løpet av livet, og derfor låses den geografiske isotopsignaturen i tannemaljen. Tannemaljen på seksårsjekselen dannes i løpet av et menneskes første to år og kan derfor fortelle oss hvor denne personen befant seg i begynnelsen av livet.

Langt mot nord

Isotopene viser at denne jenta ble født langt nord. Det mest nærliggende området hun kan ha kommet fra, er indre Finnmark eller de nordligste områdene av Skandinavia. Men isotopverdiene kan også passe med Nordvest-Russland eller østkysten på Grønland. Det vil si at hun må ha flyttet seg en minimumsdistanse av 900–1000 kilometer for å ha kommet seg til Trondheim.

Grunnen til at jeg kan si at hun fremdeles var et barn da hun kom til Trondheim, er at vi også har undersøkt isotopsammensetningen i emaljen på visdomstannen hennes. Emaljen på visdomstannen er senest ferdigdannet rundt 13-årsalderen. Siden verdiene fra denne tannen passer med verdiene for Trondheim, vet vi at hun hadde flyttet seg sørover i løpet av barneårene.

Forfedrene

Tar vi det et hakk videre, kan vi prøve å si litt om forfedrene til denne kvinnen, for vi har også genetisk informasjon tilgjengelig. Hun tilhører en genetisk befolkningsgruppe, en såkalt haplogruppe, som er utbredt i Sentral- og Vest-Europa, med spesielt stor tetthet nord på den Iberiske halvøy.

På bakgrunn av denne informasjonen kan vi tenke oss at denne kvinnen hadde aner fra lenger sør i Europa, gjerne fra Spania.

En annen ting som kan støtte denne hypotesen, er høyden hennes, for hun var spesielt lav i forhold til resten av befolkningen i Trondheim. Hun var ikke mer enn vel halvannen meter høy. Men sammenligner vi henne med individer fra 1200-tallets Spania, er hun helt på gjennomsnittet og ville ikke på noen måte skilt seg ut.

Aksepterer vi de faktaene og de tolkningene jeg nå har presentert, snakker vi her om en jente som ble født i nordlige, kalde strøk, og som i løpet av barneårene hadde forflyttet seg til Trondheim. Vi kan ikke si noe spesifikt om foreldrene hennes, men på et tidspunkt forflyttet en person i morslinjen hennes seg fra sør i Europa til hvor hun ble født.

Vi vet at det var en kvinne som flyttet nordover, fordi det er det mitokondrielle DNA-et vi har undersøkt som videreføres kun i morslinjen.

Sett i et historisk perspektiv, er dette et realistisk scenario? Svaret må være ja. Vi vet at handelsruter gikk fra Nord-Norge nedover langs norskekysten og videre sør i Europa. Kontaktnettverk på tvers av Europa har eksistert i lange tider og vært flittig brukt.

Det er på ingen måte usannsynlig at en kvinne sørfra, på et eller annet tidspunkt, ble med nordover og senere fikk barn.

Mangfoldig – som i dag

Det blir ofte skapt en forestilling om at det norske er noe som først nylig er kommet i endring, og at det fantes en homogen befolkning, en slags "ekte" norsk befolkning, hvis man går litt tilbake i tid.

Det er ingen tvil om at samfunnet og befolkningen er i endring, men dette er ikke noe nytt. Ethvert samfunn er i konstant forandring, eller utvikling, om man vil.

Denne kvinnen jeg nå har skrevet om, representerte selvfølgelig ikke gjennomsnittet av befolkningen i Trondheim på 1200-tallet. Men hun var heller ikke noe enestående tilfelle. Hun representerte minoriteten som gjorde at befolkningen var mangfoldig, noe som vi godt kjenner igjen i dagens samfunn.

Hvordan vet vi så mye om jenta som kom til Trondheim? Fordi arkeologene fant hodeskallen hennes og kunne analysere den i detalj. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet
Stian Suppersberger Hamre. Foto: Eivind Senneset / Universitetet i Bergen