Ahmed Alhaj (31) har ventet i nesten ett år på å få godkjent sin syriske universitetsutdannelse. Flere tusen syriske flyktninger risikerer å sitte uvirksomme lenge før de kan starte yrkeslivet sitt eller få studere i Norge.

Norske myndigheter, næringsliv og kommuner jobber på spreng for å sørge for at 16 000 flyktninger kan komme i aktivitet og starte sine liv i Norge, med bolig, norskopplæring, utdanning og jobb.

Men nå roper Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), som godkjenner utenlandsk utdanning, og Nasjonalt ID-senter et høyt varsko om en stadig mer verkende integreringshodepine:

De to siste årene har det kommet rundt 12 500 syriske asylsøkere, som trolig vil få opphold i Norge. I tillegg skal 8000 kvoteflyktninger bosettes over tre år. Men mange av de mest kompetente og kvalifiserte syrerne i Norge risikerer å måtte vente lenge, kanskje forgjeves, på å få verifisert ID-papirer og godkjent sin utdanning og kompetanse.

Vil bli lærer

Den syriske flyktningen Ahmed Alhaj venter på å få godkjent utdannelsen. Han har kommet seg igjennom papirmøllen hos utlendingsmyndighetene. 31-åringen har fått oppholdstillatelse for tre år og er tildelt en nærmest uinnredet leilighet på Lademoen i Trondheim. Hver uke har han tre dager med norskundervisning og to dager med språkpraksis ved en barneskole i byen. Den universitetsutdannede mannen har begynt å planlegge en mulig karriere i norsk skole.

- Jeg trives veldig godt med den jobben jeg har i skolen og på SFO. Jeg jobbet et år som lærer etter endt utdanning i Syria. Mitt ønske er å jobbe som morsmålslærer i Norge. I barnehage, barneskole eller ungdomsskole. Jeg vet at det trengs, og jeg har sjekket hva jeg må gjøre for å få det til. Jeg kan også bli tolk.

For snart ett år siden søkte han om godkjenning av sin fireårige bachelor i arabiske språk.

- Jeg har sendt både vitnemålet som viser at jeg har bachelorgraden, og oversikten over alle enkeltkarakterer jeg har fått på hvert eneste fag, sier han og viser oss originaler og oversettelser.

E-postene fra Nokut forteller at de har mottatt all relevant dokumentasjon fra hans side, men Nokut har ennå ikke fått verifisering av dokumentene fra universitetet i Aleppo.

- Og nå venter jeg på godkjenning. Jeg venter, mens jeg tenker på familien min og krigen i hjemlandet. Det er tungt.

Over 1000 vanskelige saker

Mens Ahmed Alhaj venter, strømmer det inn nye Syria-saker hos Nokut. Første kvartal i år fikk man inn 154 syriske søknader. I 2016 forventer Nokut å måtte stri med over 1000 saker.

Direktør for utenlandsk utdanning i Nokut, Stig Arne Skjerven, opplyser at man i et økende antall saker har utfordringer med å få verifisering fra Syria.

- Vi har bare sett starten av dette. Hver eneste syriske sak er krevende og tar stadig lengre tid. Den største utfordringen er Aleppo-universitetet, Syrias nest største. Derfra har vi kun fått noen få svar på våre henvendelser det siste året. I saken til Alhaj har vi ikke lyktes å få svar på forespørslene våre på over et halvt år, sier Skjerven, Han håper at fredsprosessen kan gjøre det lettere å holde kontakt med Syria.

Enkelte læresteder og campuser i Syria er helt eller delvis stengt på grunn av krigen. Universitetene i myndighetskontrollerte og mer stabile deler av Syria opplever tilstrømning av studenter fra andre deler av landet og har begrenset kapasitet til å svare på utenlandske verifiseringsanmodninger.

Samtidig rapporteres det om økende bekymring rundt troverdigheten til syriske identitets- og utdanningsdokumenter. Korrupsjon og krig gjør at det florerer falske eller uautoriserte dokumenter og pass. Derfor tar man ikke lett på sakene fra Syria.

Testing krever ressurser

Den eneste løsningen for svært mange av flyktningene er å bli henvist til den såkalte UVD-ordningen (uten verifiserbar dokumentasjon), der man rett og slett blir testet av to fagpersoner fra norske læresteder. Problemet for Alhaj og mange andre flyktninger er at søkerne må ha gode språkkunnskaper i norsk eller engelsk, samt at de må ha permanent oppholdstillatelse i Norge. For Nokut og Norge er problemet med slik testing at det krever tid og ressurser.

- Mange flyktninger mangler både oppholdstillatelse og tilstrekkelige språkkunnskaper. Her ser vi en stadig større gruppe som står i fare for å havne utenfor. De blir satt på vent – hvis de skal testes, må de bedre språkkunnskapene og det vil kunne ta mye lengre tid for mange av disse flyktninger å komme ut i yrkesliv og utdanning, advarer Skjerven.

Kvalifikasjonspass

For å komme denne kvalifiseringsknipen i møte, tester man nå ut en mellomløsning, Nokuts kvalifikasjonspass for flyktninger, for å kunne vurdere disse søkernes kvalifikasjoner.

- Vi ser at det blir flere og flere flyktninger som ikke vil få sine kvalifikasjoner godkjent gjennom de godkjenningsmekanismene som finnes. Vi ønsker å se om løsningen kan løse problemet, selv om også dette vil kreve ressurser. Vi gjennomfører nå en grundig pilotering, inkludert innspill fra arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner, om dette kan oppleves som et nyttig verktøy, sier Skjerven.

Familien kommer

Mens Nokut sliter med Syria-kontakten, har Ahmed Alhaj hyppig kontakt med hjemlandet.

Han venter nå på sin kone og to år gamle datter som han forlot i Aleppo for drøyt to år siden. Datteren har han bare sett via bilder, videosnutter og livechatting på mobilen. Han er så spent på møtet at han har vanskeligheter for å beskrive forventningen.

- Jeg håper bare hun ikke blir skremt av mine gledestårer.

Også kona kommer med bachelor fra samme universitet. De er spente på hvor lang tid det vil ta før Nokut tar en beslutning for dem begge.