I et forskningsanlegg på Sunndalsøra får laksen en type fôr som aldri før har vært testet i Norge.

Normalt kommer de marine omega-3 fettsyrene fra fiskeolje. I forsøkene på Sunndalsøra er stoffene laget av rapsplanter som er genmodifisert til å gjøre jobben.

- Vi prøver ut nye, mulige kilder til marint omega-3 for oppdrettsnæringen, sier seniorforsker Gerd Marit Berge i matforskningsinstituttet Nofima.

Oppdrettslaksen trenger marine fettsyrer for å vokse og utvikle seg normalt. Innholdet av marint omega-3 i fôret har også mye å si for innholdet i laksen vi spiser. Men fiskeolje er en begrenset ressurs, og oppdrettsnæringen leter etter nye kilder til omega-3.

LES OGSÅ: Må finne mer omega-3 til laksen

Spiser mest plantekost

I oppdrettslaksen har innholdet av omega-3 gått ned med 60 prosent fordi den spiser mer plantekost enn før.

- Et viktig mål med prosjektet er å se om bruk av den genmodifiserte rapsoljen øker innholdet av marint omega-3 i laksen. I motsetning til standard rapsolje er denne oljen rik på marine omega-3 fettsyrer, sier lederen for prosjektet, seniorforsker Bente Ruyter i Nofima.

Inne i en stor hall står fôringskar der fisken mates med knøttsmå pellets. Laksen veide bare ett gram da forsøket startet. Forskerne skal følge utviklingen til ca. 1200 fisk fram til de veier 20 gram.

Foreløpige resultater viser at laksen vokser like godt enten de marine omega-3 fettsyrene i fôret kommer fra raps eller fra fiskeolje.

- Vi har gitt laksen fôr med rapsolje i noen uker, og ser det har god effekt på vekst og trivsel, sier Gerd Marit Berge.

LES OGSÅ: Vil dyrke fram store mengder insektlarver

Sjekker plantevernmidler

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Mattilsynet har gitt forskerne dispensasjon fra kravet om at det må søkes om godkjenning for å importere genmodifiserte produkter. Årsaken er at dette er et forskningsprosjekt.

Oljen som prøves ut kommer fra genmodifisert raps som dyrkes i Australia. Forskere har satt inn gener fra alger i plantene for at de skal produsere marint omega-3.

- Genet som er satt inn i plantene følger ikke med oljen, derfor er det ingen risiko for spredning av genet i norsk natur, sier Bente Ruyter.

Som en del av prosjektet skal forskere i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) undersøke om fôret inneholder spor av plantevernmidler som er brukt i rapsåkrene.

- Den modifiserte rapsen vokser og blomstrer likt med en tradisjonell rapsplante. Vi venter verken mer eller mindre sprøytemidler i oljene fra den genmodifisert rapsen enn i olje fra tradisjonell raps, sier Ruyter.

-Vi trenger mer omega-3

Sjømat Norge tror den genmodifiserte rapsoljen kan bli en viktig kilde til marint omega-3 dersom produksjonen blir stor nok.

- Globalt trenger vi flere sikre kilder til marint omega-3 både av hensyn til folkehelsen og for at oppdrettsnæringen skal kunne dekke behovet for sjømat med økende befolkning. Olje fra genmodifisert raps er interessant, sier Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge.

I Norge utgjør planteråstoff nå 70 prosent av laksefôret, og marine råstoff resten.

- Enhver ny sikker kilde til marint omega-3 i fiskefôret er interessant for oppdrettsnæringen. Hittil har næringen ikke brukt genmodifiserte produkter i fôret, men det kan endre seg. Når behovet melder seg, er jeg sikker på at myndighetene vil gi tillatelse selv om godkjenningen kan ta flere år, sier Stenwig.

Skepsis hos forbrukere og kjedene i det europeiske markedet er årsaken til at fôrprodusentene i Europa hittil ikke har brukt genmodifiserte råvarer.

- Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før holdningen endrer seg. Den første generasjonen genmodifiserte planter hadde egenskaper som forbrukerne ikke hadde noen nytte av, og som kunne gi negative miljøkonsekvenser. Planter som kun er genmodifiserte til å produsere marint omega-3 skaper ikke den samme miljøskepsisen, mener Stenwig.

LES OGSÅ: Trygt å spise fisk

Sunn mat: Seniorforsker Gerd Marit Berge tester planteråstoff som kan gi mer marint omega-3 i oppdrettslaksen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Tilmålt mengde: Fôringsautomater sørger for at fisken får nøyaktig riktig mengde med mat. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Prosjektleder: Seniorforsker Bente Ruyter leder forsøkene. Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN