Selv om det også tidligere hadde vært flere mindre uhell ved kjernekraftverk, var det ulykken i Tsjernobyl 26. april 1986 som ble den store vekker over hele verden.
Det oppstod brann i kjernekraftverket i Ukraina.
- Det var en voldsom ulykke som førte til radioaktivt nedfall over store deler av Europa. Kjernekraftindustrien fikk en veldig vekker, også i planer for videre bruk av kjernekraft, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Statens strålevern til Aftenposten.
Fortsatt tiltak i Norge
Ingen hadde den gang trodd at ulykken skulle få slike konsekvenser for Norge at det fortsatt 30 år senere foretas målinger og gjennomføres tiltak i landbruket for å redusere nivåene av radioaktivitet i matprodukter.
- Tiltakene gjelder særlig reinsdyrdrift og sauenæring i de områdene som ble mest rammet. Det spesielle for Norge var at vi i stor grad bruker utmarksområder som beite noe som vanskeliggjør bruk av mottiltak som pløying og gjødsling, sier Amundsen.
Andre mottiltak ble innført for dyr på utmarksbeite, bl.a. for å forhindre at reindriftsutøvere skulle spise mye reinkjøtt med høyt radioaktivt innhold.
Samer måles for radioaktivitet
Fortsatt foretas det målinger av sørsamer for å se om de har høy forekomst av radioaktivt cesium 137. Noen forhøyet forekomst av kreft som følge av nedfallet i Norge har forskerne ikke registrert.
Naturkreftene med jordskjelv og tsunamien som rammet Fukushima-kraftverket i Japan i mars 2011 ført til ny skepsis mot atomkraft.
- Før ulykken var det full fart med kjernekraftutbygging mange steder. At ulykken rammet Japan som et høyteknologisk land var en ny vekker for mange, sier Amundsen.
Bare to av 54 reaktorer i drift i Japan
I Japan er to av de 54 atomreaktorene som ble stengt ned etter ulykken satt i drift igjen, men det er planer for å starte opp igjen flere.
Etter denne ulykken satte EU nytt fokus på sikkerheten, Tyskland bestemte at kjernekraftverkene skal nedlegges før 2022 og Frankrike ville redusere sin avhengighet av kjernekraftverk.
- Holdningen til sikkerhet har endret seg etter Fukushimaulykken. I mye større grad enn før tar man høyde for at hendelser med lav sannsynlighet faktisk kan skje. Nye reaktorer er vesentlig sikrere enn eldre, sier Amundsen.
