- Norge, som medlem av Nato, bidrar i kriger hvor det blir utøvd terror mot sivile, sier Margrethe Salvesen.

Seks år etter å ha blitt kjent for offentligheten som daværende ektefelle til Norges mest kjente islamist, Arfan Bhatti, er nå 43 år gamle Margrethe Salvesen flyttet tilbake til Trondheim.

I et åpent dialogmøte om radikalisering, arrangert av Litteraturhuset og Mangfoldshuset ved Folkebiblioteket tirsdag, trekker hun flere ganger frem at Norges ansvar må få større oppmerksomhet, heller enn et fokus på Syria-farerne.

- Regjeringen vi har i dag er ikke villige til å ta ansvar. For å trekke velgere nører politikerne, særlig Fremskrittspartiet, i stedet opp under frykt. Det vi må ta tak i, er at Norge faktisk er i krig, sier hun.

Les også: Syria: Fordømmer norsk beslutning om spesialstyrker til landet

Kler seg annerledes

Salvesen har startet i ny jobb som sykepleier i Trondheim, etter noen år i Ålesund, og en arbeidskonflikt som endte i et 100.000-kroners forlik etter at hun gikk til sak mot Ålesund Sykehus for diskriminering.

Hun kler seg annerledes i dag enn i 2010. Da bar hun hijab, blant annet i møtet med Uke-adressa, og brukte navnet Marjam Salvesen Bhatti. Hijaben var også på da hun møtte på journalistkonferansen Skup (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse), i følge med sin daværende ektemann, som samme år ble frikjent for terroranklager i Oslo tingrett. Ifølge et større intervju Salvesen ga til Morgenbladet i 2013, tok forholdet til Arfan Bhatti slutt i 2011.

Les også: Trondheimskvinne reiste til Syria

Snakker ikke om eks-mann

Eksen sin vil hun ikke snakke om. Det tilhører privatlivet, sier hun, og mener det relativt korte forholdet til Bhatti ikke har noe i debatten å gjøre. Hun vil snakke om at debatten i Norge, om ekstremisme, terrorisme og for så vidt islamisme, har feil fokus.

- Begrepet terror er interessant. Hvem er de egentlige terroristene? Vi bidrar i kriger hvor vi ikke har noe å gjøre. Som medlem av Nato, er vi med på å drepe sivile, kvinner og barn. Slik vi har gjort i Libya og Afghanistan. Vi må bli mer bevisste Norge sin rolle når det gjelder terror, sier hun.

- Hva mener du om terroraksjonene i Paris og Brussel?

- All terror og drap på sivile er grusomt. Men det som skjer i Europa er en konsekvens av Vestens aggresjon mot muslimske land hvor Nato, Norge og andre europeiske land har deltatt. Det gjør Norge til en krigsnasjon, ikke en fredsnasjon, sier hun.

- Hva mener du om IS?

- Jeg tar fullstendig avstand fra IS. Spørsmålet som bør stilles, er hvem de finansieres av, sier hun.

- Legitimt forsvar

Salvesen har flere ganger reist til Midtøsten; til Gaza, Tunisia, Marokko, Libanon, Syria, Egypt og familie i Algerie. Israel gir henne ikke innreisetillatelse, og sist hun var i Egypt, ble hun arrestert og returnert til Norge. Hun blir omtalt som den første norske som reiste inn i Syria i 2012.

- Situasjonen i Syria har endret seg mye siden 2012. Vi har en helt annen situasjon der i dag, sier hun.

Grunnen til at hun reiste, var for å hjelpe sivilbefolkningen. Engasjementet hennes, sier hun, er mot undertrykkelse, mot urett, mot ondskap.

- Det er et politisk engasjement jeg har hatt siden ungdommen. Jeg er ikke islamist og jeg anser ikke motstandskampen i land som blir okkupert, som islamisme. Det er helt legitimt å forsvare seg når et land blir angrepet, sier hun.

Les også: Norge gir en halv milliard kroner FNs arbeid i Syria og nabolandene

Retten til å gripe til våpen

På spørsmål gjentar hun et poeng hun også sa til Ukeadressa for seks år siden:

- En muslimsk kvinne i Gaza har rett til å ta til våpen. Gaza lider under okkupasjon av Israel. Men en norsk kvinne eller mann, som drar som norsk soldat til Afghanistan, har ingen rett til å gjøre det. Afghanistan har aldri okkupert Norge. Vi har ingenting der å gjøre, sier hun.

- Men de norske soldatene gjør dette på vegne av det norske demokratiet. Spiller ikke det noen rolle?

- Er det legitimt å ta livet av sivile om det er på vegne av Nato? De palestinske kvinnene gjør det på vegne av Hamas som ble demokratisk valgt. Et valg som ble godkjent av FN og blant andre også Norge, sier Salvesen.

De som reiser

I invitasjonen til debatten ved Litteraturhuset, beskrives hun som «sykepleier, debattant, aktivist og solidaritetsarbeider. Hun har selv vært i Syria og kjenner flere som har reist dit for å kjempe».

- Hvem er det som reiser, hvem er «Syria-farerne»?

- Det er et vidt spekter av mennesker. Noen drar med våpen, noen drar for å gi humanitær hjelp, noen drar for å dokumentere det som skjer. Felles for alle er et ønske om å bidra. De drar fordi de føler at de ikke får gjort nok hjemmefra, sier hun.

- De som reiser med våpen, reiser med livet som innsats. For noe de tror på. Mot urett. På samme måte som noen norske soldater verver seg i krig, blant annet i Afghanistan. Det finnes også nordmenn som verver seg til den israelske hæren, IDF. Det har nordmenn gjort i årevis uten at det har fått noen som helst konsekvenser eller blitt særlig omtalt, verken av politikere eller media, sier Salvesen.

Hun mener det er både politiske og religiøse grunner til at nordmenn reiser til Midtøsten for å kjempe. Motivasjonene kan være mange og sammensatte, men det handler om overbevisning, mener Salvesen.

Les også Oppdraget: Tre nordtrøndere dro til Syria for å leve med IS-terrorister. Hvorfor?

Les også: USAs forsøk på å trene opp syriske opprørere endte i skandale

- Norge må bli en fredsnasjon

Her i landet bør vi imidlertid flytte fokus, sier hun, fra Syria-farerne og over på hva Norge bør gjøre.

- Norske politikere er naive når de tror at USA og Nato er garantister for fred og sikkerhet i verden. De er garantister for krig, terror, krigsforbrytelser, lidelse og ødeleggelse. Flyktningkrisen vi har i dag er et resultat av dette. Hvis man ønsker en fredeligere verden, bør Norge frigjøre seg fra USA og melde seg ut av Nato, sier hun.

Les også: Integrering? Jo, det er det som skjer når vi snakker sammen

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Dialogmøte: Margrethe Salvesen deltok tirsdag på et dialogmøte arrangert av Litteraturhuset og Magfoldshuset sammen med Jo Stein Moen (t.v.). De to ble intervjuet av Litteraturhus-leder Trond Åm. Foto: Håvard Haugseth Jensen