Regjeringen vil gi asylsøkere som signerer en kontrakt på at man aksepterer strenge krav om egeninnsats et individuelt tilpasset integreringsprogram – i et tett samarbeid mellom mottaket, kommunen, frivillige og det private næringsliv, skriver Aftenposten.no.

Sylvi Listhaug sier at dersom en asylsøker ikke oppfyller kravene vil han miste plassen på integreringsmottaket.

- Vi kommer til å innføre en incentivmodell, med høye krav til motivasjon og egeninnsats. Hvis du skulker eller ikke følger opplegget, så vil du bli flyttet til et ordinært mottak, sier Listhaug til Aftenposten.

- Men hva hvis man møter opp, men likevel ikke henger med – hva da?

- Programmet skal være individuelt tilpasset, men vi skal jobbe videre med utformingen. Men i kontrakten skal det stilles tydelige krav. Dersom ikke kravene oppfylles mister du plassen din som frigis til andre som er motiverte. Her skal vi ha folk som er motivert til å bli integrert, sier hun.

«Fast track» inn i Norge

Disse integreringsmottakene er kanskje det viktigste grepet Regjeringen tar i integreringsmeldingen som presenteres onsdag.

- I løpet av 2016 skal det første integreringsmottaket være på plass. Vi planlegger å etablere fire-fem slike mottak med til sammen ca. 500 plasser. Disse skal også teste ut nye og ulike modeller for integrering, sier Listhaug.

Modeller som viser seg vellykket etter en evaluering skal etter hvert rulles ut over hele landet.

Listhaug sier disse integreringsmottakene er ment for asylsøkere som har «høy sannsynlighet for å få innvilget opphold» eller som nylig har fått oppholdstillatelse.

Målet er å lage en «fast track» inn i samfunnet, en raskere arbeids- og samfunnsdeltagelse for «nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn».

Karriereråd og kultur

- Ved å starte integreringsprosessen allerede i mottaket, sørger man for at personene i større grad får utnyttet tiden. Beboere skal få tilbud om et program som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering, sier Listhaug.

Hun sier det blir viktig å finne frem til tiltak som gjør at beboerne tidlig kommer inn i et kvalifiseringsløp for jobb eller utdanning som kan videreføres etter bosetting.

- Programmet kan bestå av tilbud i regi av mottaket, det offentlige tjenesteapparatet, frivilligheten og næringsliv i kommunen. Hverdagen skal være strukturert med et fulltidsprogram, der språkopplæring og norsktrening vil stå sentralt, likeså kultur- og samfunnskunnskap. Den enkelte skal få kartlagt sin kompetanse og få karrièreveiledning. Daglige gjøremål på mottaket kan inngå i programmet, sier hun.

Pisk og gulrot

Listhaug sier at disse mottakene også skal ha et forsøk med bonusordning.

- I stedet for at man, som i dag, får fullt ut betalt lønn for å gjennomføre introduksjonsordningen, så vil vi teste ut en mer resultatbasert belønningsmodell på integreringsmottak. Du vil få utbetalt en lav sum hver måned, med mulighet for bonusutbetalinger, for hvert nytt mål du greier å oppnå. Det blir på mange måter pisk og gulrøtter som blir utgangspunktet for disse integreringsmottakene.

Listhaug ser for seg at 20 prosent av introduksjonspengene kan holdes tilbake, og utbetales først når man har fullført programmet. Her er detaljene ikke helt klare ennå.

Samarbeid med frivillige

Hun vil ha et samarbeid med frivillige for å lage en ordentlig ramme rundt denne typen mottak.

- Deltagelse i fritidsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og ulike former for frivillig innsats fra beboerne kan også brukes for å bygge broer og skape nettverk med ulike miljøer i lokalsamfunnet, sier hun.

Det stilles også krav til integreringsmottakene, bl.a. om at de har tilstrekkelig med kapasitet til å organisere og samordne mellom kommunale tjenester, frivillige organisasjoner, næringslivet og relevante offentlige etater.

- Det er viktig for denne modellen at kommunene kan gi et tilstrekkelig offentlig tjenestetilbud, og at frivillig og privat sektor bidrar i integreringsprogrammet. Vertskommunen bør også ha god kompetanse og erfaring med opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Pålegge arbeidspraksis

Listhaug sier målet er at alle som er i et introduksjonsprogram i tillegg pålegges å dra ut på en arbeidsplass og få arbeidspraksis. Regjeringen vil derfor endre introduksjonsloven slik at det blir et pålegg at arbeidspraksis skal vurderes for alle.

- I 2014 så var kun 15 prosent av dem som var på introduksjonsprogram som også var i arbeidspraksis. Det er et ekstremt lavt tall. Altfor mange sitter i et klasserom i to år for å lære seg norsk, uten å være i kontakt med resten av det norske samfunnet. Det bidrar ikke til god integrering. Derfor må vi få til at, i tillegg til klasseromsundervisning i norsk, så skal man ut på en arbeidsplass i denne perioden.

- Hva slags arbeidsplasser kan det være snakk om?

- Kommunene er store arbeidsgivere og har mange oppgaver som ikke er tilfredsstillende løst i dag. F eks kan man lage mat til barna på skolekjøkken. Jeg tenker også på sykehjem, parker, snøbrøyting osv.

Choice-kjeden

- Det er også mange private som vil bidra. Choice-hotellene, som er over hele landet, er positive til å bidra i enda større grad, til at flest mulig kan få arbeidspraksis. Det er mange store arbeidsgivere som ønsker å bidra mer. Dette er svært viktig for å gi folk en fot innenfor arbeidslivet. IMDi kan her være et bindeledd til større bedrifter i hele landet.

Hun sier at IMDi, i tett samarbeid med UDI og andre berørte etater, vil få ansvar for å videreutvikle og sette i verk ulike modeller for integreringsmottak.

De ulike modellene for integreringsmottak skal evalueres, bl.a. effekten av incentiver, bonusordninger og sanksjoner.