- Når energinivået er så lavt, er det viktig å bruke tiden på det som gir meg energi, sier Guro.

Verandadøra står på vidt gap i tomannsboligen i Tyrihansveien på Ranheim. Guro tusler barbent rundt, nylig kommet hjem etter dagens besøk ved St. Olavs Hospital. Fem dager i uken kjører hun inn til sykehuset for en 15-minutters dose med stråling. En dag i uka får hun i tillegg en sekstimers økt med cellegift. Kreftsykdommen som i mars brått ble en del av hverdagen hennes, skal ut av kroppen. Det koster krefter. Guro har aldri vært så sliten som hun er nå.

Denne dagen er det en opptur å komme hjem, for der venter det hushjelp: Matilde Heggem og Kamilla Sæther er blant Kreftforeningens engler som bruker fritiden på frivillig arbeid.

- Det er helt fantastisk, smiler Guro mens grønnsåpelukta brer seg i leiligheten.

Udekket behov

I vinter etablerte Kreftforeningen i Trondheim et nytt tilbud, hvor de for første gang tilbyr gratis hjelp i hjemmet. Kreftsyke, pårørende til kreftsyke og de som nylig har mistet noen på grunn av kreftsykdom er målgruppen. Etter bare noen uker er tilbudet så godt mottatt at Kreftforeningen håper det kan bli permanent.

- Vi ser at det er et allment behov blant kreftsyke om hjelp når livet er litt vanskelig. De har gjerne et udekket behov for praktisk hjelp i hjemmet. Det kan være enkle ting som å henge opp nye gardiner, vaske gulvet, gjøre hagearbeid eller sette ut hagemøbler. Når en er kreftsyk, tappes en for krefter, og trenger hjelp til det en tidligere klarte selv, sier Gunn-Berit Neergård, prosjektleder i Kreftforeningen.

Hun tror mange rundt kreftsyke er flinke til å tilby hjelp.

- Si fra hvis du trenger hjelp, er noe mange sier. Men den uspesifikke hjelpen er så vanskelig. Det er mye enklere når noen er konkret, og sier at «i morgen stikker jeg innom for å vaske stua di», sier hun.

Tilbudet til Kreftforeningen innebærer at to frivillige kommer hjem for å jobbe i et par timers tid.

- To timer høres lite ut, men det betyr mye og utgjør en stor forskjell for den som får hjelp, sier Neergård.

- Ikke lett å be om hjelp

For Guro Loe Haugaa var det ikke enkelt å være den som skulle be om hjelp.

- Jeg er vant til å klare meg selv, det eneste jeg har bedt om hjelp til tidligere, er vel tunge løft. Det er ikke artig å be om hjelp til å vaske doen, sier Guro.

Men i vår har hverdagen endret seg for Guro og døtrene Eine (8) og Eira (7) etter at Guro fikk påvist livmorhalskreft.

- Jeg var inne til vanlig legesjekk, og fikk beskjed om at jeg måtte inn for å ta ny prøve. Jeg hadde ikke følt meg dårlig, men plutselig fikk jeg vite at jeg hadde livmorhalskreft og måtte opereres, forteller Guro.

Hun ble operert i slutten av mars, og etter noen ukers pause startet etterbehandlingen. Dag for dag kjenner hun at cellegift og stråling er tøft for kroppen. Nå innser hun at hun trenger hjelp.

- Det er verst dagen etter at jeg har fått cellegift. Da ligger jeg i sengen, og bare står opp for å kaste opp.

Når barna bor hos henne annenhver uke, kommer hennes mor for å hjelpe til. Selv mobiliserer hun kreftene så godt hun kan. Da er det viktigste å være sammen med døtrene. På gode dager kan hun komme seg ut en tur, eller invitere en venninne til kaffebesøk.

- Men det er lettere å be noen komme og ta en kopp kaffe når det er rent og ryddig, sier hun.

Hun har vært åpen om kreftsykdommen, og har fått god hjelp og støtte av både familie og venner. Men da Kreftforeningens hverdagshjelp dukket opp i Facebook-feeden, så hun at dette også kunne være noe for henne.

- Det var et lavterskeltilbud som var så lett tilgjengelig. Skal du søke om hjelp i kommunen, er det så mange skjema du må gjennom, sier Guro.

- Føler seg nyttig

De gode hjelperne, Matilde Heggem og Kamilla Sæther, er til vanlig lærerstudenter ved NTNU, og har tidligere bidratt på barnas kreative verksted i regi av Kreftforeningen. Da de ble spurt om de kunne tenke seg å være med på hverdagshjelpen, hoppet de på.

- Jeg føler for å gjøre noe annet enn bare å gå på skole. Dette prosjektet virket veldig bra, for her kunne du være med å gjøre en forskjell. Vi er unge og friske, og har tid til å bidra. Og så er det godt å føle seg nyttig, sier Kamilla.

Nå er de midt inne eksamenstida og har mappeinnlevering i kalenderen. Da er det godt å koble av med praktisk arbeid.

- Vi har kost oss veldig med dette. Det er mye bedre å vaske hos andre, enn hjemme hos seg selv, sier Matilde.

De to er typisk for de frivillige som har meldt seg til Kreftforeningen. De fleste er i 20-årene, og mange er studenter.

- Det har strømmet på med frivillige. Det ser ut som vi må jobbe mer med å få folk til å melde fra når de har behov for hjelp, sier Gunn-Berit Neergård.

- Men ingen får betaling for å stille opp med husvask eller hagearbeid?

- Dette er frivillig arbeid, og det er de klar over. Men de får en fin attest, sier Neergård.

Og mye takknemlighet:

- Sist de var her, satt jeg i solveggen. Da jeg kom inn, ble jeg så overrasket over alt de hadde gjort. Jeg tror de hadde vasket hver en flate i huset, smiler Guro Loe Haugaa.

Prisverdig tiltak

Jo-Åsmund Lund, klinikksjef ved Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital er svært glad for det gode samarbeidet sykehuset har med Kreftforeningen, og mener tilbudet de har betyr mye for kreftpasienter.

- Dette er et prisverdig tiltak av Kreftforeningen. Det er en form for medmenneskelighet som er med på å gjøre hverdagen lettere for kreftpasienter.

En stor andel av kreftpasientene må gjennomgå cellegift- og strålebehandling, noen over uker, andre over år. Hvordan pasientene reagerer, varierer.

- Men vi driver med en potensiell plagsom behandling. De fleste får bivirkninger av den hjelpen vi tilbyr på kreftklinikken. Det vanlige er at en blir mer og mer sliten, en kan få dårligere matlyst og blir slappere av det, en kan få mage- og tarmproblemer, og mange opplever kvalme, sier Lund.

De aller fleste ønsker imidlertid å være hjemme under behandlingen, og det er også noe sykehuset ser er det beste for de kreftsyke. Men det krever mer av de pårørende og av hjemmekommunen.

- Derfor er det veldig flott og prisverdig at Kreftforeningen tilbyr praktisk hjelp, sier Lund.

Kreftsyk: Guro Loe Haugaa (34) t.h. følte seg frisk da hun plutselig fikk påvist livmorhalskreft i mars. Nå går hun til behandling ved St. Olavs Hospital, en behandling hun blir både sliten og uvel av. - Jeg er avhengig av hjelp fra de rundt meg, sier hun. Matilde Heggem t.v. er en av dem som stiller opp som frivillig hjelper i Kreftforeningen. Foto: Christine Schefte
Behov: - Vi ønsker å gjøre hverdagen enklere for kreftsyke, sier prosjektleder i Kreftforeningen i Trondheim, Gunn-Berit Neergård. Foto: Christine Schefte
Frivillige: - Vi er ikke proffe, men vi gjør så godt vi kan, sier to av Kreftforeningens frivillige hjelpere, Kamilla Sæther t.v. og Matilde Heggem. Foto: Christine Schefte
Hjelpere: Kamilla Sæther t.v. og Matilde Heggem t.h. er lærerstudenter, men bruker deler av fritiden sin til å hjelpe kreftsyke. Det setter Guro Loe Haugaa stor pris på. Foto: Christine Schefte
Jo-Åsmund Lund, klinikksjef ved Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital. Foto: Håvard Jensen