- Det sosiale er det viktigste aspektet. Men vi er også en barnehage som tenker kreativt med leker, og dugnaden brukes blant annet til å skape ulike lekeapparater. Gjennom det arbeidet får foreldre stor innsikt i pedagogikken, og hva vi velger å ha i utemiljøet våres. En vinn-vinn-situasjon. Uten foreldredugnad hadde vi ikke lyktes, sier enhetsleder i den kommunale barnehagen, Berit Flatås.
Hun har aldri opplevd at noen, gjennom hennes 30 år i barnehage, har reagert på at det som gjøres på dugnad er kommunalt ansvar.
KOMMENTAR: Vi er nok alle elendige mennesker
Gjør kommunal jobb
Men det gjør Kjetil Sundt. I et debattinnlegg i Adresseavisen tidligere denne uken spurte barnehagepappaen: «Er det rett at foreldre skal gjøre dugnad i barnehagen?»
Han skrev at han nettopp hadde vært på dugnad i den kommunale Granåsen barnehager. Der hadde han vasket skap, raket, kostet, ryddet og spylt.
«Dersom dette hadde vært en privat barnehage, kunne jeg til nød ha forstått at det kunne vært en dugnadsoppgave. Men her mener jeg man drar dugnadsbegrepet over til et område som ligger innenfor kommunens ansvar» skrev han.
Innlegget har skapt debatt, og flesteparten mener Sundt har glemt et viktig aspekt, nemlig det sosiale.
Inkluderende og sosialt
Terje Pedersen, styrer i Løkken barnehage i Meldal, er en av disse.
- Det det handler ikke bare om at det skal ryddes og rakes. Det handler også om det sosiale, at folk treffes på fritiden, føle ansvar for nærmiljø samt at dugnad er veldig inkluderende for våre nye landsmenn. Ingen som forlanger eller krever at folk kommer, men dugnad er en fin mulighet til å treffes og bli kjent med andre, skriver han.
- Kunne dere ha klart dere uten dugnad?
- Det hadde blitt mye vanskeligere for oss å male sjørøverskuta, kostet sand også videre hvis vi måtte gjort det på dagtid. Jeg tror nok det er mindretallet som reagerer på at man skal på dugnad i en kommunal barnehage. Flertallet ser nok kun positivt i det å gjøre i stand i barnehagen selv om man betaler penger fra før, mener han.
Involver tidlig
Flatås mener måten det inviteres til dugnad på kan sørge for at det ikke blir sett på som et ork og utgift. På Nardosletta legger man ikke bare en lapp i hylla om at det er dugnad. I stedet setter man opp en liste i god tid i forveien på hva man skal prioritere, og involverer foreldre tidlig i prosessen.
Samtidig legger barnehagen vekt på at både barn og voksne er med på dugnaden slik at barna ser at foreldrene er sammen, og at de knytter bånd.
- Vi gjør det til en stor happening med barn og voksne sammen. Serverer litt mat og drikke, og gjør det til en koselig dag, sier Flatås.
På Facebook får Sundt støtte av blant andre Eva Viktoria Hovin: «Prisen for barnehage er høyt nok allerede enn om at man ska jobbe der i tillegg til sin egen jobb» og Jon Arne Løvseth: «Betaler nok for barnehageplass om vi ikke skal ha vedlikeholdet også!»
Artig for barna
Ingeborg Gulaker forstår reaksjonene hvis barnehagene pålegger foreldre dugnad. Som enhetsleder i Ranheim barnehager har hun ansvaret for 100 barn fordelt på to barnehagehus. I det ene innkalles det til dugnad årlig, mens det er litt mer uregelmessig i det andre.
- Det er FAU som tar initiativ til dugnad. Vi ser det som et hyggelig tiltak hvor voksne blir kjent med hverandre, og ikke minst er det artig for barna, sier Gulaker.
- Er dere avhengig av dugnad?
- Nei. Jeg beregner ikke foreldreinnsats når jeg setter opp budsjett og tenker på hva som skal gjøres og utbedres. Det er kommunen som gjør vedlikeholdstiltakene hos oss. Dugnad er det primært et sosialt tiltak som er helt frivillig. Men det er klart at det kommer barnehagen til nytte når foreldre gjør forefallende arbeid som å rake, koste, gjøre enkel jobb i kjøkkenhagen eller bygge en enkel ting, sier Gulaker.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
Hør våre kommentatorer på podkast: