Politikerne vedtok i 2001 at Svartlamoen skulle være en byøkologisk forsøksbydel.

Dette innebærer at Trondheim kommune eier det meste av eiendommene, men bydelen forvaltes av Svartlamoen boligstiftelse og Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse.

I et formannskapsmøte i desember i 2015 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en evaluering av bydelen. Denne rapporten er nå klar.

Trondheim kommune ved rådmannen har funnet at Svartlamoen fremstår som en alternativ bydel med bred lokal deltakelse, beboerdemokrati, noe eksperimentell bygging og med en særegen kunst- og kulturarena. Bydelen med 200 innbyggere blir beskrevet som «et kulturelt – eller livsstilsprosjekt».

Kommunen er også innom at Svartlamoen har overføringsverdi for kommunal tjenesteproduksjon, med både kommunal kunst- og kulturbarnehage og et gjenbrukssenter.

Men deretter kommer det masse kritikk av bydelen. På Ramp Pub & Spiseri fredagsettermiddag er det mange folk, og ved ett av bordene sitter Svartlamo-beboer Barbara Neira Mix og spiser middag.

– Jeg har lest evalueringen, og kjenner ikke igjen mitt Svartlamoen i den. Det er mye statistikk og teori, men for oss er ikke Svartlamoen det. Det er et sted hvor ungene vokser opp som på 80-tallet. De sitter ikke inne foran skjermen, men er ute og leker. Det er sted med dugnad og et sted hvor alle hjelper alle, sier Mix som er sykepleier og som alenemor har hun alltid barnevakt i nabolaget når hun må jobbe kveld eller natt.

Adresseavisen utfordret henne til å kommentere noen av de ulike utfordringene kommunen ser med bydelen hennes.

– Kommunen skriver at beboerne betaler lav husleie på grunn av lav standard på husene. Men likevel mener de at husleien er vesentlig underpriset i forhold til faktisk leieverdi. Er det for billig å bo her?

– Nei, for vi pusser selv opp husene og det er det kommunen som vinner på. Hvis jeg bygger et toalett, som jeg ikke har i leiligheten min i dag, så stiger verdien på huset som kommunen eier. Hele poenget med å bo her er at vi skal gjøre alt selv, vi gjør absolutt alt på dugnad, som å måke snø, strø og gjøre vedlikehold. Det tjener kommunen på. Dessuten er det svært dyrt med strøm her, siden husene har såpass lav standard, sier Mix som selv betaler i underkant av 4000 kroner i månedlig husleie for en leilighet for seg selv og sønnen på 11 år.

– Kommunen mener det har vært for lite nybygging. De ønsker seg mer fortetting også på Svartlamoen?

– Personlig synes jeg vi bor svært tett her allerede. Men jeg forstår hva kommunen mener, det er mye grøntareal ledig som det selvsagt kunne blitt bygd hus på og det vil nok kommunen gjerne gjøre, de vil jo bare bygge og bygge og la alle bo som i en dyrehage. Når det er sagt, fortettingsprosessen er i gang. Snart kommer de nye eksperimenthusene og det skal bygges der noen hus brant ned, men dette tar tid og koster penger.

– I evalueringsrapporten kritiseres bydelen for å ikke å ha fått til næringsetablering. De skriver at kulturelle aktiviteter skjer via kommunal støtte?

– Nei, det er bare tull. Jeg har vært med å arrangere «Eat The Rich» og er med å arrangere Svartlamodagen 28. mai i år. I år søkte vi kommunen om støtte til Svartlamodagen for aller første gang. Vi har fått 13000 kroner, men vi kommer ikke til å bruke halvparten en gang. Her arrangeres alt på frivillighet og dugnad, og jeg vet ikke om noe annet sted med så mye kunstnerisk kreativitet samlet.

– Rådmannen skriver at kommunens kostnader i hovedsak går til bygningsvedlikehold og lav avkastning på eiendommene. Men legger til at eiendommene har steget vesentlig i verdi. Har de det?

– Ja, absolutt. Vi tok over flere falleferdige hus i 2001, og de har vi pusset opp så godt vi kan. Vi har gjort alt selv og stort sett bare av gjenbruksmaterialer. Bygningene har klart steget i verdi, så hvis kommunen tenker langsiktig så har de vunnet mye, mens vi har tapt. Det er jo slik at om jeg bygger et toalett i min leilighet så gir jeg 50000 kroner til kommunen. Jeg skulle ønske vi hadde hatt lengre kontrakt enn ti år, sier Mix og viser til at de ble skrevet en tiårskontrakt mellom boligstiftelsen og kommunene i 2001. Denne ble fornyet med ti nye år i 2011.