- Æ vil aldri flytt herfra!

Jesper (9 1/2) har bodd på Svartlamoen i hele sitt liv, forteller han. Ikke drømmer han om noe annet heller. Nå spiser han brunsj i hagen sammen med storebror Noa (12) og mamma Anne Hammerås. Formiddagssola er litt ustabil, men når den titter frem mellom skyene, er den varm.

- Det er verdens fineste bydel. Det er alltid fint vær her. Og så er det mye hyggelige folk som bor her, smiler han.

Sentralt og landlig

Mamma Anne har bodd på Svartlamoen i 12 år.

- Det er så fint å bo her med barn. De har så mye frihet, og kan utfolde seg. Og så er det sentralt, men likevel landlig, sier Hammerås.

Familien bor i første etasje i et oransje treetasjes hus. Før bodde de på 50 kvadrat, og delte bad i kjelleren med andre.

- Nå har vi 80 kvadrat og eget bad, smiler Anne. Og en fuglekasse på vinduet. De er spent på om det blir liv der i vår.

Hun forteller om det gode sosiale miljøet i bydelen, og det at de alle stiller i samme klasse:

- Alle leier vi på like vilkår, sier hun.

Vil ikke bo seg i hjel

Nylig ble Trondheim kommunes evalueringsrapport om Svartlamoen lagt frem. Her fremstår bydelen med 200 innbyggere som en alternativ bydel, med bred lokal deltakelse, beboerdemokrati og en særegen kunst- og kulturarena. I negativ retning blir det påpekt at de eldre boligene ikke er blitt oppgradert slik som planlagt, at det har skjedd for lite nybygging, og at husleiene er for lave.

Fride Elgsæther og Frode Rystad rister på hodet over oppsummeringen. De bor i en kvistleilighet i tredje etasje, og betaler 2500 kroner i måneden for 26 kvadratmeter. Bad, toalett og vaskemaskin deler de med resten av gården.

- Jeg ser ikke helt poenget i at en skal bo seg i hjel på flere hundre kvadratmeter, sier Rystad.

De mener den lave husleien på Svartlamoen skaper et spesielt kreativt bomiljø. Her kan kunstnere og musikere leve av varierende inntekter, og likevel vite at de har råd til å betale husleia. Om malingen flasser, vinduene trekker og vegger er skjeve, så er det til å leve med.

- Mange ville nok ikke hatt mulighet til å være utøvende, hvis de ikke kunne bodd så billig. Kommunen må verdsette dette kreative miljøet, mener de.

Dessuten koster det mer enn bare husleia: For det er alltid en dugnad, og alltid noe å gjøre.

- Vi betaler av egen lomme for å pusse opp kommunens hus, påpeker de.

Fem hus til tre millioner

For lite nybygging, slår kommunens rapport fast. Men i Brodals gate er et rekkehus med fem leiligheter i ferd med å reise seg. Det er boligstiftelsen på Svartlamoen som er ansvarlig, men det er de som skal flytte inn, som bygger.

Les også: Fem familier bygger husene sine selv

- Jeg har alltid tenkt at jeg skulle bygge mitt eget hus. Jeg kommer fra skogen i Nord-Sverige, og der er det helt naturlig å bygge selv, sier Markus Lantto.

Han er kunstner, og lager fioliner på fritiden. Nå har han god tro på at han med kyndig veiledning skal få en beboelig leilighet for seg og sin sønn. Mye av materialene finner han på Finn, for i de nye leilighetene skal mest mulig være gjenbruk.

- Folk har lært seg at et hus koster ti millioner. Men det er ikke sant. Her bygger vi fem hus for tre millioner. Jeg er glad det finnes en bydel hvor det er mulig å bo med en lavere levestandard. En må ikke ha håndkletørker og flis på badet, sier Lantto.

Gode naboer

Foreløpig bor han på andre siden av toglinja, men gleder seg til å bli en del av Svartlamoen.

- Som kunstner er jo det å bygge et hus, det ultimate du kan gjøre. Jeg bygger en skulptur jeg kan bo i, sier Lantto.

To leiligheter lenger opp er Iacob Sømme i ferd med å gjøre klart til et takvindu. Også han ser frem til å krysse jernbanelinja, for å bli beboer på Svartlamoen sammen med sin sønn.

- En gang var det om å gjøre å redde bydelen, og da var det opprøret som var agendaen. Nå er det etablert et alternativt samfunn her, med muligheter for å leve i et fellesskap med gode naboer, sier Sømme.

En bygd i byen, sier andre.

Sari Nirvana (8) er allerede en del av fellesskapet på Svartlamoen. Nå leker hun med venninnen Anchalee utenfor det blå huset hun bor i. Der vokser det rabarbra som de snart skal spise med sukker og krem.

- Det beste med Svartlamoen? spør vi.

- Det er at det alltid er sommer her, smiler hun og myser mot sola.

- Og at hunden min Dixza kan gå ute i bånd hele tiden.

Beste plass i byen: De kan ikke se for seg et bedre sted enn Svartlamoen, brødrene Jesper (9,5) og Noa (12). Mange av klassekameratene fra Lilleby skole, bor i bydelen. Foto: THERESE ALICE SANNE
Ferdig til våren: - Dette kommer til å bli fantastisk fine hus, når vi blir ferdige, kommer kommunen til å skryte av dette prosjektet, mener Markus Lantto. Han er i ferd med å forme sin egen leilighet på Svartlamoen, i et rekkehus med fem leiligheter for sju voksne og sju barn Foto: THERESE ALICE SANNE
Bygger selv: Iacob Sømme er tradisjonshåndverker, og bygger nå hus til seg selv og sønnen på Svartlamoen. Foto: THERESE ALICE SANNE
Dugnad: Bor du på Svartlamoen, må du stille på dugnad. Da beboere ønsket seg drivhus, fikset de det. Fride Elgssæther og Frode Rystad mener Svartlamoen er som en bygd i byen. Foto: THERESE ALICE SANNE
Sari Nirvana Franco Serfass og hunden Dixza har mye plass å boltre seg på. Foto: THERESE ALICE SANNE