Familiehjem er en ny modell som er under utvikling av SOS-barnebyer Norge.
- Vi ønsker å vise hvordan en kommune kan ta imot, bosette samt gi en god og langsiktig omsorg til enslige mindreårige flyktningbarn som kommer til Norge, sier Sissel Aarak, leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge.
I et familiehjem er det de voksne som skal flytte hjem til fosterbarna, ikke motsatt.
SOS-barnebyer har barneprosjekter i 134 land verden over, men ikke i Afghanistan. Nå slakter organisasjonens regjeringens planer om returnere unggutter til Kabul
- Ved å etablere botilbud tilpasset flere barn kan vi gjøre bosettingen i kommunene raskere og unngå at barn og unge må bo i lang tid på omsorgssentre, sier Aarak.
De yngste
Trondheim kommune skal til sammen bosette 160 enslige mindreårige flyktninger, og de har lenge hatt planer om å kontakte nettopp SOS-barnebyer for å få innspill til hvordan bosette de 40 yngste mindreårige flyktningbarna under 15 år.
- For de aller yngste ønsker vi noen annet enn bofellesskap, som gjerne brukes for de over 15 år, sier seniorrådgiver i rådmannens fagstab, Lars Mostad.
De vanligste bosettingsformene i dag er tradisjonelle fosterhjem for de yngste, og bofellesskap eller hybel med oppfølging for de eldre.
Ulemper med boformer
Ifølge Lars Mostad er det ulemper med alle boformene.
- Det er vanskelig å rekruttere tradisjonelle fosterhjem, og de færreste fosterforeldrene er i stand til å ta imot mer enn ett barn. Dermed får ikke søsken bo sammen.
Samtidig er bofellesskap med turnusvakter en kostbar ordning, og utskifting av omsorgspersoner kan gjøre den ustabil for barna.
Naturlig del av lokalmiljø
SOS-barnebyer fikk nylig tre millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett for å komme i gang med prosjektet, og det er allerede etablert en pilot med familiehjem i Asker kommune.
- Familiehjemmodellen utvikles i samarbeid mellom Asker kommune og SOS-barnebyer, og vil fungere sammen med andre boløsninger for barn og unge, sier Aarak.
SOS-barnebyer er nå interessert i få etablert samme modell i flere av landets kommuner.
- Når modellen er ferdig utviklet vil den kunne kopieres og skaleres av andre kommuner som skal bosette enslige, mindreårige flyktninger, sier hun.
LES HER: Norges første familiehjem får både fosterfar og foster-bestemor (Aftenposten)
- Trondheim kommune var en av de første kommunene som tok kontakt med oss, og vi håper vi snart kommer i gang der, sier Sissel Aarak.
Og ifølge Mostad er Trondheim kommune allerede i gang med å søke midler til prosjektet.
- Vi søker om midler til et forprosjekt, og vi søker Husbanken om midler til kjøp av bolig. Planene er å få til noe i nær fremtid, sier Mostad.
Skape noe nytt
I tillegg må det rekrutteres «foreldre». Håpet er å finne omsorgspersoner fra samme land og med samme språk som barna.
- Ønsket er å skape noe helt nytt. Her legges det opp til et langtidsløp. Omsorgspersonene kan få avlastning i perioder, men det blir en helt ny type turnus, sier Mostad, som mener konseptet er spennende.
- Det er en annerledes ideologi, som er mer ressursorientert. Det vil si at man blant annet ikke er så opptatt av at de som kommer kan være traumatiserte. Tilnærmingen er mer positiv. Det gir muligheter.
Tradisjonell barneby
I Norge er det til nå bare Bergen som har en SOS-barneby. Den er etablert etter en mer tradisjonell modell, med et stort boligkompleks satt sammen av små familieenheter.
I dag finnes det barnebyer i de fleste europeiske land, og i mange av landene baserer omsorgen seg på ett eller flere familiehjem som er spredt ut over en kommune eller et nabolag, slik at barna blir en naturlig del av sitt lokalmiljø.
- Tanken nå er å bruke vanlige boliger i et ordinært bomiljø, opplyser Sissel Aarak.
I disse familiehjemmene bor det gjerne to til fire barn og en eller to SOS-foreldre.
- SOS-foreldrene har tilgang på faglig støtte, administrasjonshjelp, og avlastning og det legges stor vekt på kvalitet i omsorgen, opplyser Aarak.
Årsaken til at SOS-barnebyer begynte å se seg om etter nye modeller her i landet skyldes blant annet situasjonen Norge og Europa nå er oppe i, med mange enslige mindreårige asylsøkere på flukt.
- 5297 barn og unge søkte om asyl i Norge i løpet av 2015, hvor 1000 var under 16 år. Og til Europa kom det 90 000 enslige mindreårige asylsøkere i 2015, sier Aarak.
Stor interesse
Sissel Aarak var nylig i Granada i Spania.
- Det er mange barnebyer i Europa. Samtidig opplever de i mange land at barna er på vei gjennom landet, på vei til en annen destinasjon. Derfor er det ulike tilbud i ulike land, sier Aarak.
De opplever nå en stor interesse for etableringen av flere barnebyer, fordi det er en rask måte å få bosatt enslige mindreårige på en barnefaglig god måte.
- SOS-barnebyer har jobbet med langsiktig barneomsorg i mer enn seksti år. I dag er SOS-barnebyer til stede i 133 land over hele verden, og arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere er etablert i flere andre land i Europa, sier Sissel Aarak.
Organisasjonen ble i utgangspunktet etablert for å ivareta barn uten foreldre i Europa.