- Da jeg gikk på skolen ble de som var urolige sendt til sløydsalen eller gym med andre klasser. Nå blir det mye stillesitting. Man kan sikkert redusere antall elever som blir diagnostisert med ADHD hvis man utvikler læresituasjonene enda bedre. Uro handler ikke bare om konsentrasjonsvansker hos eleven, men det er også situasjonsbestemt, sier professor i sosiologi Aksel Tjora.

Utviklingen av ADHD-medisinering har eksplodert de siste ti årene. Fra 2004 til 2014 økte antall personer som fikk resept på ADHD-medisiner, med 306 prosent i Norge. I skolealder, fra 5 til 19 år, var økningen i samme periode 197 prosent.

Tall fra reseptregisteret forteller også at fire prosent av alle mellom 10 og 14 år i Sør-Trøndelag har fått utskrevet ADHD-medisin i 2015. Antallet er litt lavere i alderen 15 til 19 år (3,4 prosent), men like fullt topper sørtrønderne, sammen med hedmarkingene, landsstatistikken.

Individet i søkelyset

Sammen med Lisbeth Elvira Levang har Tjora nettopp gitt ut boken «ADHD og det disiplinerte samfunn». Duoen har med flere bidragsytere utviklet analyser av ADHD ut fra flere forskjellige samfunnsperspektiv, deriblant skolens reformer.

Tjora mener det er for lett å få diagnosen ADHD.

- Variasjonene tyder på at det er for lett, eller for usikkert. Det er sikkert rett at det jobbes iherdig før man setter diagnose, men da har man jo allerede bestemt seg for at det er individet man jobber med, og har avskrevet løsninger på andre nivåer. Om tusen eksperter vurderer individet og dets prestasjoner, settes søkelyset alltid på at problemet er individuelt. Jeg mener for eksempel at man kunne gått inn i klasserommet, og sett på situasjoner hvor elevene forholder seg til hverandre, og hva slags rolle den diagnostiserte har der, og også ute i friminuttene. Og ikke minst er det viktig å se hva slags ressurser som er i hjemmet, for der er det en del variasjoner, sier Tjora.

- Er du skremt over utviklingen?

- Ja, det er skremmende, både at man gjør det til et individproblem og at man setter barn på medisiner som man ikke vet virkningene av på sikt. I et kapittel av boka forteller barn som medisineres at de mister litt av seg selv. De flater ut, og er ikke lenger den sprudlende og kreative personen, sier han.

Sexy løsning

I et foredrag Tjora holdt på St. Olavs Hospital torsdag kalte han ADHD-diagnosen en sexy løsning, både for foreldre, skole og resten av samfunnet.

- Det er en tiltrekkende løsning for så mange aktører når diagnosen settes, men ofte bortsett fra for eleven selv. Foreldre kan si at det ikke handler om dårlig oppdragelse, læreren kan si at elever ikke er ukonsentrerte på grunn av dårlig pedagogisk opplegg, og samfunnet kan overlate omsorg for elevene i troen på at alle blir ivaretatt. Medisinen kan få holde på med sin diagnostikk og ikke minst kan farmasøytisk industri få stadig nye store kundegrupper. Om eleven rett og slett var syk er alle fritatt for ansvar, sier Tjora.

ADHD-diagnostikk er ett av mange eksempler på at medisinske forklaringer vinner frem. Med diagnostiserte barn følger det i varierende grad med ekstraressurser til skolen.

Skolepolitikk

Tjora mener at den skremmende utviklingen gjør at man må løfte saken opp på et politisk nivå som omhandler skole, og ikke bare la det være en helserelatert sak.

- Når barneskolen maser om ressurser for ipad eller andre digitale ting i stedet for å utvikle nye typer aktive læringsarenaer, kan det hende at skolen er på villspor. Man bør se litt på andre type aktiviteter. Det finnes flere læringsmuligheter, mener Tjora.

- Viktig å få et navn på uroen

Inge Hals, fagleder for spesialundervisning ved Hoeggen ungdomsskole i Trondheim mener ADHD-diagnose ofte oppleves som en lettelse både for barn og foreldre.

- For barn og foreldre er det viktig å få et navn på den uro og de vanskeligheter et barn har. Når et barn får en ADHD-diagnose, åpner det for en forståelse av at dette er en tilstand som barnet ikke rår så mye over selv. Det er ikke bare en umulig unge med vond vilje, men det ligger en årsak bak, sier Inge Hals, fagleder for spesialundervisning ved Hoeggen ungdomsskole i Trondheim.

Ikke for evigheten

Han mener diagnosen fører til at medelever forstår situasjonen bedre, og at det blir enklere for skolen å håndtere utfordringene en elev kan ha.

Hals som var til stede på Tjoras foredrag forrige uke, er imidlertid ikke enig i Tjoras beskrivelse av at det er for lettvint å få ADHD-diagnosen.

- Jeg synes ikke det. Men noen ganger kan vi stusse over diagnosen, og det kan være at vi ikke legger så stor vekt på den. Vi har også sett tilfeller hvor spesialisthelsetjenesten har tatt bort diagnosen. En ADHD-diagnose er ikke et stempel for evigheten, den varer så lenge symptomene er på plass, påpeker Hals.

Spesialpedagog ved Hoeggen ungdomsskole, Inge Hals.

Han mener Tjora har et poeng når han påpeker at mye stillesitting i skolen er krevende for mange elever.

Bedre hverdag

- Det er ikke alle som er tilpasset skolen og de krav samfunnet stiller. Samtidig har vi mindre muligheter til å sende elevene til sløydsalen eller andre aktiviteter, fordi elevene må være i klasserommet, sier Hals, som påpeker at elevene også i valgfag får karakter.

- Dermed ble ikke dette den frisonen som slike elever kunne profittert på, sier han.

Han ser at mange av barn og unge med ADHD-diagnosen får en bedre hverdag når de blir medisinert.

- Medisinering kan gi en ro både for dem selv, og for andre. Men det viktigste er at de blir mer tilgjengelig for egne ressurser, sier Hals.