- Ja, medisinering hjelper ofte mot det vi kaller ADHD. Men det blir helt feil å si at det er en biologisk lidelse som det er vår oppgave å oppdage og behandle. Vi må tenke på fenomenet ADHD som en sammenfletting av arv og miljø, og ta en bred debatt om hvordan ting henger sammen, sier Linn Getz.
Les mer: Gir skolen mye av skylda for ekstrem økning av ADHD-medisinering
Daglige utfordringer
Hun er professor ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, og er enig i mye av det sosiolog Aksel Tjora uttalte til Adresseavisen mandag. Der gir han skolen en del av skylda for eksplosjonen i utskriving av ADHD-medisiner. Blant annet mener han at det er for mye stillesitting, og at uro ikke bare handler om konsentrasjonsvansker hos eleven, men at selve skolesystemet må sees på.
Getz sier skolen står sentralt, men at det handler minst like mye om den generelle samfunnsutviklingen. At vi bør se nærmere på alle utfordringer individet møter daglig, og for mange hele døgnet med tanke på at manglende nattero og mye skjermbruk kan påvirke hjernen. Allerede i svangerskapet kan en gravid kvinnen utsettes for stress som påvirker utviklingen av det ufødte barnets hjerne. Ifølge Getz kan det ha noe med utviklingen av blant annet ADHD å gjøre.
Ikke dedikerte nok
- Jeg snakker ikke om det generelle stresset med å rekke barnehage, matinnkjøp og lignende, for det skal nok mer til for at barnehjernen skal «programmeres» i retning av hyperaktivitet. Det jeg har i tankene er «giftig» stress knyttet til dyp avmakt eller redsel. Men ut over det er jeg ikke i tvil om at samværet mellom mennesker også i hverdagen er under betydelig press for tiden. Mange av oss, inkludert meg sjøl, har «bare en liten jobb å gjøre først». Vi er kanskje ikke dedikerte nok når vi først er sammen med barna våre? Vi poster på Facebook mens vi gir pupp, og glemmer kanskje noe som er vesentlig med tanke på et barns biologiske utvikling: det trygge nærværet og øyekontakten. Vi voksne er jo online til enhver tid, og vi jakter på nyheter og bekreftelser. Stresset og uroen rundt dette kan nok smitte over på barna, sier hun.
Fra 2004 til 2014 økte antall personer som fikk resept på ADHD-medisiner, med 306 prosent i Norge. I skolealder, fra 5 til 19 år, var økningen i samme periode 197 prosent.
Tall fra reseptregisteret forteller også at fire prosent av alle mellom 10 og 14 år i Sør-Trøndelag har fått utskrevet ADHD-medisin i 2015. Med det topper sørtrønderne, sammen med hedmarkingene, landsstatistikken.
ADHD og autisme kan oppdages allerede i toårsalderen
Mange tilfeldigheter
Getz understreker at det ofte er mange tilfeldigheter inne i bildet, og at det lett blir skivebom å løfte fram enkle forklaringer på hvorfor et individ får ADHD-problemer.
- De fleste foreldre gjør sitt beste, det er mer samfunnsutviklingen jeg vil fokusere på. Vi begynner muligens å nærme oss en smertegrense på hva vi evner å tilpasse oss til, sier hun.
Samfunnsmedisineren har ikke statistikk å støtte seg til, men ser heller ikke bort fra at dagens familiestruktur er en årsak til at utskriving av ADHD-medisin til barn og unge har vokst så enormt de siste ti årene. Hun mener det stilles store tilpasningskrav når vi for eksempel mener det er best for alle at barna flytter annenhver uke når foreldrene ikke bor sammen.
- Mange barn kan takle det utmerket, men personlig ville jeg nok opplevd et slikt system som stressende, fastslår hun.
Barn med ADHD trenger bråk for å lære
Støtter lærere
Som Tjora stiller også Getz spørsmål om dagens skolesystem fungerer med tanke på den økningen vi ser i ADHD-medisinering.
- Opplever dagens lærere den respekt, stimulering, og oppfølging de fortjener som de helt sentrale fagpersonene de faktisk er. Får lærerne anledning til å samarbeide godt med hverandre om utfordrende elever eller klasser. Ledes de for lett inn i prosesser der diagnosesetting blir løsningen fordi det gir skolen ekstra ressurser, ressurser som «rampete unger» og «bråkete klasser» ikke utløser noen rett til, spør hun.
Og fortsetter: