En gruppe kvinner er samlet for å lære yoga i et av flere treningsrom ved St Olavs Hospital en formiddag i mai.
Og som i de fleste rom hvor det undervises i yoga er det også her rolig musikk og dim belysning. I tillegg er fargerike blomster og levende lys med på å skape en harmonisk atmosfære.
Team Brubakk i Hellas for å hjelpe de mest sårbare
- Sørg for at føttene har god kontakt med gulvet, strekk opp ryggen, og husk på pusten, sier yogainstruktør og psykologspesialist ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Merethe Hellen, som også har psykiatrisk sykepleier Marit Høiaas med på laget.
Fire språk
Ordene etterfølges av en stille visking. Siden kvinnene kommer fra fem ulike land, Somalia, Syria, Eritrea, Niger og Iran, er det her nødvendig med tolker på hele fire språk.
Enkelte av kvinnene fra Syria og Iran var raske med å kle på seg ytterklærne i det journalisten og fotografen kom inn i rommet.
- Dere ser nydelig ut fra her jeg står, men jeg ser jo at for dere som har fotside kåper på, er det litt vanskeligere å finne plass til foten, sier Merethe, mens hun instruerer en balanseøvelse.
- Bra å være her
Dette er den siste av i alt 12 timer med yoga. For første gang inngår yogakurset som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger i Trondheim kommune.
Her kan du lese at mindreårige asylsøkere trenger voksne rundt seg
- Det er bra å være her. Jeg slapper bedre av, og kroppen kjennes bedre. Nå har jeg ikke lenger vondt i en arm, forteller en av damene fra Syria, som ønsker å være anonym.
Den arabiske tolken må gå før klassen er over. Da må damene bare følge med på bevegelsene, uten å vite hva som blir sagt. Det får latteren frem hos syrerne.
- Når jeg er her kjenner jeg ikke på stress. Jeg føler jeg klarer å slappe av i kroppen, sier Zenab fra Eritrea, som får anerkjennende nikk fra damene rundt.
- Ja, det er veldig beroligende å være her. Jeg føler meg alltid lettere etter hver time. Dessuten er det fint å være i en gruppe hvor alle er i samme situasjon. Alle er vi flyktninger, sier Sohelia fra Iran, som forklarer videre:
- Når vi var i hjemlandet hadde vi mange bekymringer på grunn av krig. Her har vi helt andre bekymringer. Vi kan ikke språket og møter en helt ny kultur. Også det skaper stress.
Jobber med kroppen
- Du er sterk som en gudinne, sier Merethe, mens hun instruerer yogaøvelsen gudinne.
Til slutt er det hvile. Noen ligger i hvilestilling på ryggen, andre velger å ligge på siden.
- Selv om du hører lyder rundt deg, bare kom tilbake til pusten din, sier Merethe.
Etter timen snakker damene litt med hverandre.
- Jeg synes det er trist at dette er siste gangen. Dette er eneste gangen i uka jeg jobber med kroppen, sier Safia fra Niger.
Yoga mot traumer
- Det er artig å se utviklingen på damene i løpet av den tiden de har gått her. Yoga er uvante bevegelser for de fleste, mens andre har mer erfaring med trening, sier Merethe.
Hun instruerer kun, og korrigerer ikke på kroppene.
- Grunnen til det er at da ville nok flere følt det mer utrygt å komme hit. Vi vet ikke hvilke traumer de har med seg, kun at mange av dem har tøffe historier.
Les om krisepsykologene fra Midt-Norge som får høre om tortur og båter som går under
Merethe forklarer at yoga kan være bra for å hjelpe det sympatiske nervesystemet å roe seg ned.
- Denne delen av nervesystemet blir aktivisert og mobilisert når vi opplever noe som utrygt eller farlig. Å være i stand til å takle farer og stress er bra når man må, men å ha en høy beredskap eller aktivering i kroppen over tid er ikke bra. Det kan medføre slitasje og gi store helseplager over tid.
Balanse i kroppen
Ifølge Merethe vil man gjennom å bruke kroppen på en kontrollert måte få kontakt med kroppen og pusten.
- Det parasympatiske nervesystemet er nødvendig for og gi balanse i kroppen og i de indre organer, som for eksempel fordøyelse. Aktiviserer man det kan det gi en opplevelse av større tilstedeværelse og ro.
Det er flyktninghelseteamet i kommunen sammen med RVTS som samarbeider om kurset. Målet er å gjøre dette til et permanent kurs.