Hovedtyngden er barn mellom ett og fire år, men sykehuset opererer gutter opp til 15 år.

- Vi opererer ikke barn under ett år, sier leder for barnekirurgisk avdeling, Øystein Drivenes.

Alle omskjæringer ved sykehuset foregår under full narkose. Egenandelen er på 4000 kroner. Drivenes sier de ikke kan forholde seg til ventelister.

Over halvparten av alle omskjæringer ved sykehus i Norge foregår nettopp ved St. Olav. Tall fra Helsetilsynet forteller at det har vært utført 91 slike operasjoner ved norske sykehus siden loven trådte i kraft 1. januar 2015. De aller fleste får inngrepet utført på private klinikker.

Blir ikke prioritert

- Vi tar disse operasjonene når det er ledig kapasitet. Det skal ikke gå utover syke barn. Ingen har krav om at dette skal skje innen en bestemt tid, men det er et tilbud som vi er lovpålagt å opprette og det har vi gjort, sier kirurgen.

Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte.

- Vi kan velge å se pragmatisk på dette. Vi vet at disse guttene blir omskåret uansett. De omskjæringene vi gjør skjer under anstendige forhold.

Hoppet bukk over etikken

Det er et faktum at omskjæring ikke er en prioritert oppgave hos sykehusene som er pålagt oppgaven. En ringerunde Adresseavisen har gjort til sykehus bekrefter dette. Helsepersonell kvier seg og lovteksten er tolkbar:

«I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep».

- Ja, det er flere leger her som reserverer seg, sier Drivenes.

- Og det er et etisk dilemma. Omskjæring kan ansees for å være et overgrep, men dette temaet har myndighetene hoppet bukk over da de vedtok loven, mener leder for barnekirurgisk avdeling.

Han understreker at leger ikke kan tvinges til å gjøre et inngrep som ikke har en medisinsk begrunnelse.

De fleste opererer privat

Regjeringens anslag før lovendringen var at foreldrene til 2000 gutter ville etterspørre tilbudet, årlig. Dette anslaget har gått igjen siden begynnelsen av 2000-tallet.

Leder ved Parsennklinikken i Oslo anslår at de har omskåret omkring 400 gutter siden 01.01.2015 og at lovendringen skapte et marked som er forutsetning for tilbudet. Klinikken har ikke avtale med det offentlige og prisen på en omskjæring er 5000 kroner.

- Pågangen er jevnt bra og den øker med folks kjennskap til oss. Det er én kirurg som gjør inngrepene og han opererer kun på lørdager når den ordinære driften er stengt, sier leder ved Parsennklinikken, Halvor Oustad. Klinikken opererer kun barn mellom 6 uker og 6 måneder og omskjæringen foregår under lokalbedøvelse.

- Større barn må legges i narkose, på grunn av motstanden de vil utøve. Det er en mye mer krevende, risikabel og dyr prosedyre med mange flere helsearbeidere involvert. Det er ikke aktuelt hos oss.

Det er i hovedsak muslimske familier som oppsøker Parsennklinikken.

- Samt familier med andre kulturelle bakgrunner hvor omskjæring er aktuelt. Men vi ser ikke jødiske familier her. De ordner seg på egen hånd.

Ringvål Klinikken i Hobøl opererer fra 0 til 2 måneder gamle, friske guttebarn. Til nå har de utført 66 omskjæringer siden oppstart sommeren 2015.

Mangelfull lovgivning

Barns rettigheter og selvbestemmelse over egen kropp har i mindre grad blitt tatt hensyn til gjennom denne loven.

- Den kan forstås som uttrykk for toleranse i et multikulturelt samfunn. Alternativt som en pragmatisk løsning på problemet med komplikasjoner etter uprofesjonell omskjæring, hvor hensikten med loven blir å minimere skade. Et tredje alternativ er å forstå loven som et overgrep mot barn, hvor foreldre-interessene har blitt tillagt utilbørlig vekt, sier professor i medisinsk etikk ved medisinsk fakultet ved NTNU, Berge Solberg.

- Loven bør følges opp med en aktiv målsetting fra myndighetenes side om å fase ut rituell omskjæring av barn, sier professoren. Han mener loven er ufullstendig slik den står i dag. Berge Solberg sitter i den kliniske etikkomiteen ved St. Olavs Hospital.

6. juni arrangeres et seminar om rituell omskjæring på St. Olav, hvor både det islamske og det mosaiske trossamfunn vil delta sammen med klinikerne som er en del av denne praksisen. De vil diskutere kulturelle, religiøse, etiske og helsepolitiske problemstillinger knyttet til omskjæring.

- Når loven står slik den gjør i dag, bør det være helsevesenets oppgave å veilede, rådgi og informere foreldre godt om mulige skadevirkninger av omskjæring, sier professor i medisinsk etikk ved medisinsk fakultet ved NTNU, Berge Solberg. Foto: Norunn Bergesen