Professor Sigurd Skogestad ble overrasket da den ene etter den andre kinesiske forskeren via epost meldte avbud. De fleste skulle presentere sin forskning under DYCOPS, konferansen om automatisk regulering av industrianlegg.
Obama ber om fredelig løsning i Sør-Kinahavet
- Forklaringen var at de ikke fikk utreisevisum fra kinesiske myndigheter. Avbudene har sammenheng med det anstrengte forholdet kinesiske myndigheter har til Norge på grunn av fredspristildelingen i 2010. Det er det ingen tvil om. Normalt regner jeg med at minst 20 kinesiske fagfolk ville kommet til konferansen, sier professor Sigurd Skogestad, som står i spissen for den internasjonale konferansen med 250 deltakere.
Dalai Lama til Trondheim
To pass
Da Skogestad fikk avbudene tok han kontakt med Hilde Skeie som leder internasjonal seksjon ved NTNU. Skeie var på det tidspunktet tilfeldigvis i Kina på besøk hos universiteter som NTNU samarbeider med.
- Jeg fikk vite at kinesiske akademikere ofte har to pass, et privat og et til offisielt bruk. Når man søker om visum til Norge med det offisielle passet, blir det avslag fra myndighetene. Hvis man reiser med sitt private pass, så går det greit. De jeg snakket med var helt åpne på at dette hadde sammenheng med fredspristildelingen til den kinesiske dissidenten.
Tre av fire som fullfører doktorgraden er utlendinger
- Er dette en innstramming fra kinesiske myndigheter?
- Jeg ble litt overrasket og trodde at denne boikotten gjaldt på et høyere offisielt nivå. Det virket imidlertid som at dette har vært praksisen slik hele tiden.
Noen kommer
Visumnekten gjelder åpenbart ikke alle. Noen få kinesere kommer likevel til konferansen om automatisk regulering av industrianlegg. Skogestad regner med at disse har brukt sitt private pass når de har søkt visum.
- Logikken er vel at kinesiske myndigheter vil unngå å finansiere noe som foregår i norsk regi, sier Skogestad.
LES OGSÅ: Studenter som gir impulser
Kineserne vil ta doktorgraden her
Årlig gjester flere kinesiske akademikere NTNU. Kina ligger helt på toppen av land med doktorgradsstipendiater ved NTNU. For tiden tar 109 kinesere doktorgraden i Trondheim. I tillegg har NTNU 38 vanlige studenter og utvekslingsstudenter fra Kina.
Professor De Chen er kollega med Sigurd Skogestad på institutt for kjemisk prosessteknologi. Han er selv fra Kina og tok doktorgraden ved NTNU i 1994. Siden har han bodd og jobbet i Norge.
- Det er riktig at kinesiske akademikere har to pass, ett privat og et offisielt. Uansett om de reiser privat eller offisielt, må de ha tillatelse. Men de som finansierer turen av egen lomme, eller fra prosjektmidler, får tillatelse til å reise til Norge. Siden nobelprisutdelingen er det ganske sjelden at det kommer kinesiske akademikere til Norge. Unntakene er når norske penger finansierer turen og oppholdet.
Også i Tromsø
- Har kinesiske myndigheter strammet inn boikotten av Norge?
- Jeg tror praksisen har vært den samme hele tiden, men det kan være forskjell mellom provinsmyndighetene.
Kinas sanne ansikt (leder)
- Men hvorfor søker de om å reise til Norge når de vet at myndighetene ikke vil finansiere det?
- Jeg tror ikke at de kan ha kjent til at det er slik, sier De Chen.
Professoren er også med i arrangørkomiteen for en konferanse om omdannelse av naturgass som holdes i Tromsø neste uke. Der er problemet det samme, der har et 30-talls kinesiske forskere har meldt avbud.
Ulik praksis
- Det finnes ingen offisiell bekreftet Norge-boikott og praksisen rundt utreisevisum er ulik, sier Kina-ekspert Mette Halskov Hansen.
Kinesiske myndigheter plasserte Norge i fryseboksen etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo.
- Selv om det ikke finnes noe offisielt boikottnotat som vi kjenner til, er det opplagt at det etter 2010 gikk ut retningslinjer til offentlige institusjoner om begrensninger i samarbeidet med Norge. Dette blir imidlertid tolket ulikt. Det er ingen klar linje, og varierer fra universitet til universitet og fra provins til provins. Hvem som søker og hva de skal foreta seg i Norge, er viktig. En fagperson kan få tillatelse, mens en person i en lederstilling, universitetsrektor for eksempel, vil ha små sjanser.
Årsdagen for kulturrevolusjonen forbigått i stillhet
- Har kinesiske myndigheter strammet inn praksisen?
- Det er en tendens til en mer restriktiv linje i kinesisk politikk, men dette er generelt. Jeg tror ikke det har endret noe i forholdet til Norge. Hvert år kommer en del akademikere til Norge. Kinesere som søker om å reise hit blir ofte overrasket over å få avslag. De kjenner ikke til at forholdet til Norge er som det er, sier Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.