- Skiftende regjeringer har gitt blaffen i det som er bestemt av nasjonalforsamlingen. Det er dårlig nytt for demokratiet og miljøet, mener Jostein Trøite, leder i Oikos – Økologisk Norge.

Førstkommende tirsdag skal riksrevisjonens kritikk, og innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité diskuteres i Stortinget.

-Jeg mener Staten og skiftende regjeringer de siste 20 årene har forsømt seg i forhold til demokratisk fattede vedtak. Vi er langt unna målet om økologisk drift på 15 prosent av det totale jordbruksarealet innen 2020, sier skogningen Jostein Trøite, nyvalgt leder i Oikos – Økologisk Norge.

Motsatt retning

Denne uken blir økologisk landbruk nok en gang behandlet i nasjonalforsamlingen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viser til at Stortinget har hatt økologisk landbruk på programmet siden 1999, da det ble satt som mål om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skulle være lagt om til økologisk drift innen 2010. I 2005 ble målet endret til at 15 prosent av produksjonen og forbruket skulle være økologisk innen 2015. I 2010 ble tidsperioden forlenget til 2020.

I 2014 var det økologisk arealet på bare 4,7 prosent og andelen økologisk mat omsatt i dagligvarehandelen på 1,45 prosent.

- Det verste er at det har vært en nedadgående trend, og at vi i dag ligger på samme nivå som i 2008. Dette kan ikke fortsette, og nå må staten og regjeringen få klar beskjed om å ta dette på alvor, mener Trøite.

Slaktet innsatsen

Tidligere i år kom Riksrevisjonen med rapporten som slakter innsatsen til skiftende regjeringer for å følge opp Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk.

Utviklingen for økologisk produksjon og forbruk er ikke i samsvar med målene fra Stortinget.

Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig.

Stimuleringstiltakene er ikke nok for å øke den økologiske produksjonen.

Myndighetene har ikke lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat.

Felles markedsføring av økologisk mat er ikke omfattende nok for å nå ut til forbrukerne, distributører, storhusholdning og dagligvarehandelen.

Mindretallet i kontroll og konstitusjonskomiteen foreslår at Regjeringen høsten 2016 legger fram en konkret plan for å nå de vedtatte målene, mens flertallet bare vil at Riksrevisjonens rapport vedlegges protokollen.

Alt er mulig

I Sverige ble det solgt økologiske matvarer for 21 milliarder i fjor. I Norge var omsetningen på 1,7 milliarder.

Trøite understreker at økologisk landbruk ikke er noen ny vitenskap.

- Setter man inn de riktige stimuleringstiltakene vil man oppnå målene som er satt. I Sverige økte man salget av økologiske matvarer fra 15 til 21 milliarder bare på ett år. Det viser at alt er mulig.

Det er store regionale forskjeller når det gjelder økologisk landbruk. Det er Trøndelag som har det største økologiske arealet blant fylkene i Norge, fulgt av Østfold og Hedmark. I 2014 utgjorde det økologiske jordbruksarealet i Trøndelag rundt en firedel av det økologiske jordbruksarealet i Norge. Troms, Rogaland, Agder-fylka og Finnmark har det laveste økologiske arealet.

- Nå må Staten forholde seg til og følge opp politiske vedtak. Det kalles demokrati, sier Trøite, som leder en organisasjon i vekst. Oikos – Økologisk Norge har i dag nesten 6000 medlemmer.

- Det er stor interesse for dyrking av sikker og trygg mat, sier Jostein Trøite.