Til tross for at elever som blir mobbet har krav på et skriftlig enkeltvedtak, skjer det bare i et fåtall av sakene.
- Et slikt vedtak er et signal om at saken blir tatt på alvor. Det sørger for at alle elevene blir behandlet likt, og det ligger en rettssikkerhet i dette, både for den som blir antatt mobbet og mobberen, sier Tove Eivindsen (V), leder av kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Blindsone for mobbing
Elevundersøkelsen viser at 2,7 prosent av elevene i de videregående skolene i Sør-Trøndelag oppgir at de har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere. Dette innebærer at mellom 250 og 300 elever sier at de blir mobbet.
På bakgrunn av disse tallene bad kontrollutvalget i mars i fjor om en gjennomgang av hvordan mobbesaker blir håndtert og hva skolene gjør for å forebygge mobbing. Nå har rundt 1660 pedagogisk ansatte i 22 videregående skoler svart på en spørreundersøkelse.
Eivindsen som i høst ble valgt som ny leder i kontrollutvalget, er bekymret for deler av det som kommer frem.
- Opplæringsloven er det rammeverket vi har for å sikre at elevene har det så godt som de skal ha det i skolehverdagen. Nå ser vi at skolene bryter loven. Jeg er redd skolene er en blindsone for mobbing, og at det mange mobbesaker ikke blir oppdaget, sier Eivindsen.
Ellen var redd for å si noe feil
Medelever varsler
I revisjonsrapporten går det frem at det i forrige skoleår ble fattet 24 enkeltvedtak i mobbesaker, mens det året før ble fattet 18 slike vedtak. Eivindsen tolker dette som at under ti prosent av dem som mobbes i videregående får hjelp i form av formelle vedtak.
Skolene forklarer dette med at elev og foreldre ikke ønsker et slikt vedtak, men Eivindsen godtar ikke denne forklaringen.
- De som blir mobbet, kan være redd for at det skal bli for mye styr, og det å få et skriftlig vedtak, kan være litt nifst. Men det er viktig med vedtak, fordi det er en dokumentasjon på at skolen har gjort noe, påpeker Eivindsen.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGG: Flere av de jeg har snakket med, forteller at de ikke har sett helsesøster på to år.
Ansatte har plikt til å varsle skoleledelsen når de har mistanke om eller oppdager at elever blir mobbet i skolen. Men det å oppdage mobbing er blitt langt vanskeligere, fordi mye foregår på sosiale medier. Ledelsen ved skolene forteller at veldig få av mobbesakene varsles av ansatte ved skolen. Heller ikke mobbeoffer varsler om mobbing.
- I de fleste mobbesakene så er det medelever, foreldre eller i noen tilfeller barnevern som varsler fra. Det betyr at skolen er prisgitt at de blir varslet, sier Eivindsen.
Revisor mener det er en svakhet at skolene ikke har tatt et mer aktivt grep for å øke ansattes kompetanse på mobbing på sosiale medier. Nå ber kontrollutvalget om at fylkesrådmannen sørger for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne avdekke mobbing også på sosiale medier.
- Vi ser at lærere etterspør kompetanse om sosiale medier, dette må fylkesrådmannen ta på alvor, sier Eivindsen.
Elevorganisasjonen jubler over at det ikke blir noen fraværsgrense
Nulltoleranse
Revisor vurderer at skolene arbeider aktivt med forebyggende tiltak. Målsettingen er nulltoleranse for mobbing, og skolene har handlingsplaner mot mobbing. Dette er noe lærerne følger opp overfor sine klasser.
Men skolene skal også ha egne skolemiljøutvalg hvor både ledelse, ansatte og elever deltar. Et slik utvalg skal være orientert om saker som har betydning for skolemiljøet. Nå viser revisjonsrapporten at ingen av de fire skolene som revisor har besøkt, har skolemiljøutvalg.
- Skolene er lovpålagt å ha et fungerende skolemiljøutvalg. Her kan elever og lærere diskutere utfordringer i sitt arbeidsmiljø, og i samarbeid se på hva som fungerer bra, og avhjelpe det som er mindre bra, sier Eivindsen som oppfordrer skolene til å ta tak i dette ved oppstart til neste skoleår.
Revisjonsrapporten skal nå behandles i fylkestinget i juni.
- Elevene i videregående skole er i 17-19-årsalderen. Det er vel naturlig å forvente at de har lært såpass mye at de videregående skolene ikke behøver å ha like mye fokus på mobbeproblematikk som barne- og ungdomsskolen?
- Det at de er i ferd med å vokse opp, betyr ikke at det er riktig alt de gjør. Det er en prøve og feile-tid, og da er det viktig å gi både positive og negative tilbakemeldinger, mener Eivindsen.