Adresseavisen fortalte tirsdag historien om hvordan tomta til nye Jakobsli skole ble lagt til dyrka mark, i stedet for på Overvik Utviklings eget område. Dette vil gi eierne stor økonomisk gevinst, men kommunen risikerer nå å ikke få bygge skole på nabotomta.

- Plutselig utenfor

I august 2013 deltok ordfører Rita Ottervik (Ap) på befaring med representanter fra både Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet på Overvik-eiendommen. Der var også landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. På dette tidspunktet hadde det politiske flertallet i Trondheim innstilt på å omdisponere fem områder fra jordvern til boligutbygging, deriblant Overvik, og saken lå nå på regjeringens bord. På befaringen skulle representanter fra regjeringen ta område i øyesyn og vurdere innsigelsene mot å gjøre om dyrka marka til boligområde.

- På denne befaringen var Rita Otterviks hovedargument for at området måtte omdisponeres, at kommunen hadde stort behov for en skoletomt her. Det var kommunens primære interesse. Vår overraskelse var derfor stor da vi oppdaget at skolen plutselig ikke skulle ligge på Overviks eiendom likevel. Den var av en eller annen grunn lagt utenfor grunneiers område, forteller landbruksdirektør Tore Bjørkli.

- Nei, uaktuelt

Han reagerer på at utbyggeren ikke ønsker å ha skolen på sin eiendom, til tross for at 400 mål matjord nå er omregulert til boligformål.

- Vi tok det som en selvfølge at skolen skulle bygges på Overviks eiendom. Når et så stort område er omdisponert til boliger, må utbygger finne areal innenfor dette området. De kan ikke bare skyve det de ikke vil ha der over på andre tomter, som i tillegg er dyrka mark. Vi har vært svært tydelige og sagt til kommunen: Nei, dette er uaktuelt. Vi har derfor varslet innsigelser mot tomtevalget som nå er vedtatt. Vi vil først få en megling, så blir saken sendt til Kommunaldepartementet, opplyser Bjørkli.

LES KOMMENTAR: Er det pengene eller politikerne som styrer Trondheim?

Landbruksdirektøren viser til at Stortinget før jul strammet inn regelverket for jordvern: Før var det øvre taket på omregulering fra jordbruk til boligformål 6000 dekar per år på landsbasis. Innen 2020 skal det øvre taket være 4000 dekar.

- Stortinget er veldig «på» jordvernsaken nå, og dette bør jo også stresse regjeringen. Måltallene skal nås, påpeker Bjørkli.

- Holder ikke mål

- Har utbyggerne for stor makt?

- Utbyggerne har for stor innflytelse over de politiske prosessene. Politikerne har vært for lite bevisste på den helhetlige samfunnsutviklingen, inkludert jordvern og miljøhensyn. Politikerne har blitt forført med argumenter som ikke holder mål: Flere politikere argumenterer med at omdisponeringen til bolig vil gi flere og billigere boliger. Men det er jo ingen private som selger boliger på billigsalg.

- Flertallet av politikerne er uenige med rådmannen i at det er planlagt nok boliger i byen?

- Det er godt gjort å overprøve den største kompetansen på arealforvaltning nord for Dovre. Da har de god tro på seg selv og sin egen dømmekraft, fastslår landbruksdirektøren.