Kamskjelldykker Frode Bergum er klar for å ta sin straff, hvis han har skyld. Men samtidig vil han ta et oppgjør med det som har vært hans bransje gjennom ti år.
- Det ble brutt regler hver dag, vil jeg påstå. Seashell visste at vi brøt mange regler, sier Bergum og flere av hans kolleger.
Eierne under etterforskning
Fire kamskjelldykkere fra Frøya har mistet livet på jobb siden 2002. De tre siste som døde, arbeidet fra samme båt, tilknyttet samme selskap: Atlantic Discovery, som igjen har Seashell som største eier (se eierkart). Det er Seashell som kjøper og selger kamskjellene videre til verdens luksusmarked.
- Saken er så alvorlig at vi har tatt ut siktelse mot flere enkeltpersoner. Atlantic Discovery har fått forelegg før uten at det synes å ha hatt en preventiv effekt. Det kan være skjerpende, sier politietterforsker Asbjørn Holand ved Smøla lensmannskontor.
Selskapet fikk bøter etter de to dødsulykkene i 2008 og 2009. Bøtene ble gitt for regelbrudd, men bruddene ble ikke satt i direkte sammenheng med dødsfallene.
- Både Atlantic Discovery, Seashell og hele eierstrukturen er under etterforskning for å vurdere hvor ansvaret skal plasseres, sier politiadvokat May Britt Berg, som leder økoteamet i Nordmøre og Romsdal politidistrikt.
Politiet vil så langt ikke si hvem som er siktet.
Tar oppgjør med egen bransje
Eks-kamskjelldykkerne Frode Bergum, Adam Maczka og Remigiusz Stefanski var med under den siste dødsulykken i 2014. Da mistet Krasimir Krastev (56) - «Kris» - fra Bulgaria livet.
De tre dykkerne hevder Seashell var godt kjent med at dykkerne brøt regler. Dette er forhold de trekker frem:
Dykkerne brøt sikkerhetsregler blant annet for å plukke kamskjell mer effektivt.
Det var et stort arbeidspress for å levere så mye skjell som mulig.
Systemet med betaling per kilo gjør at dykkerne tar sjanser.
Også flere andre eks-kamskjelldykkere forteller at det var velkjent i miljøet at man brøt sikkerhetsregler. Noen hevder Seashell forsøkte å ordne opp, uten å lykkes. Andre sier Seashell visste, men ikke tok grep. I årevis har deler av kamskjellindustrien på Frøya hatt et cowboy-stempel på seg, men så langt har ingen fortalt åpent om alle regelbruddene.
Les Adresseavisens lederartikkel fra 2008: Uryddig bransje
Kamskjellfeber
Frode Bergum var kamskjelldykker i ti år, og medeier i en båt innenfor Atlantic Discovery-systemet:
- Det ble brutt regler, men selv om du har regler, kan det gå liv. For det handler også om dykkernes holdninger. Og så er det noe som heter kamskjellfeber, og den er farlig. Du glemmer av alt, du blir så oppslukt, sier Bergum.
De tre kamskjelldykkerne nevner flere regelbrudd de mener var vanlige: De droppet å bruke kommunikasjonen, eller den fungerte dårlig. Man stripset eller sydde fast altfor mye bly for å motvirke havstrømmene og plukke effektivt på havbunnen. Man dykket dypere enn maksgrensa 30 meter. Man fulgte dykkecomputer, og ikke dykketabellen (blant annet for å drøye bunntiden, for å kunne plukke kamskjell lengst mulig, journ.anm.). De nevner også andre regelbrudd for å drøye bunntiden.
- Alle visste om dette, sjefene, Seashell også, sier Maczka.
«Den virkelighetsbeskrivelsen du gjengir, er noe vi ikke kjenner igjen,» skriver daglig leder Helge Myrseth i Seashell. Styreleder i Atlantic Discovery, Morten Welde, avviser at han kjente til regelbruddene. (Se hele tilsvaret lenger nede i saken.)
- Jobbet 16–18 timer om dagen
Maczka hevder de jobbet ekstremt mye når det var julebordsesong og Seashell trengte mye kamskjell:
- Vi jobbet i to uker i strekk, ikke 10–12 timer, men oftere 16–18 timer nesten hver dag, hevder Maczka.
Han beskriver et stort arbeidspress i ukene før den siste dødsulykken, da Krasimir Krastev (56) døde utenfor Smøla.
- Vi kjørte båt fra Smøla til Hitra, bar skjellene over i bil, kjørte til Seashell på Frøya, lastet av, sov i fire-fem timer, og gjorde det samme om igjen og om igjen hver dag. Vi var veldig trøtte. Når man er trøtt, da gjør man feil. Og feilene koster deg livet. Vi utsettes for mye stress, når de ringer og sier: Dere må levere to tonn i dag. Seashell hadde allerede kjøpere for så og så mye, sier Maczka.
Dykkerne kan naturligvis si nei – og tape inntekt:
- Vi gjorde det for penger, det er klart. Alle mennesker er grådige. Om du kan tjene 100 000 kroner ekstra, gjør du det. Du setter livet ditt i fare og bryter reglene. Det skjer, alle vet om det, sier Maczka.
Les saken fra 2009: Stopper kamskjelldykking på Frøya
- Slutt på kilosbetaling
Stefanski var i båten under de to siste ulykkene:
- Vi gjør alt vi kan for å levere. Hver kilo er viktig for oss, det betyr mer og mer penger. Jeg kan ikke skylde på noen. Vi tøyer grensene. Men hvis du ikke har noe å selge, får du ingen lønn. På sommeren har vi kanskje 20 000 i måneden, på vinteren 100 000 kroner, forteller Stefanski, som begynte i Atlantic Discovery-systemet i 2008.
Han mener betaling per time, slik som mange andre yrkesdykkere får, er løsningen.
- Jeg er i samtale med et annet selskap om å plukke skjell. Men vi trenger tid for å gjøre det ordentlig. Vi vil ikke at flere skal dø, sier Stefanski.
Bergum er klar for å ta sin del av ansvaret for det som har skjedd:
- Send meg i fengsel, hvis det er min skyld at Kris døde. Det ansvaret må jeg ta, sier Bergum.
Ralitsa Malakova (34), datteren til avdøde Krastev, ser frem til en eventuell rettssak:
- Seashell vet at dykkerne bryter reglene, men de sier ikke noe fordi det er mest komfortabelt slik, sier Malakova bestemt.
Atlantic Discovery under avvikling
Ulykkesbåten Atlantic Strømøyvåg er nå solgt - og eierselskapet Atlantic Discovery er under avvikling:
- Etter ulykken måtte vi ta grep for å få lov til å dykke videre. Atlantic Discovery var på mange måter en eier uten direkte kontroll i det daglige. Nå får Seashell som kjøper en sterkere kontroll over den daglige driften med egen HMS-koordinator, sier styreleder Morten Welde i Atlantic Discovery.
Arbeidstilsynet har flere ganger påpekt uklare ansvarsforhold: «Når verken ansatte eller eiere av båten ut fra avhørene vet om de er ansatt eller selvstendig næringsdrivende, er det nærmest å fastslå at de må betraktes som arbeidstakere,» skriver Arbeidstilsynet etter 2008-ulykken. «Det var en fullstendig ansvarspulverisering,» sier en kilde som var tett på systemet. Vi ber styreleder Welde forklare selskapets rolle:
- Atlantic Discoverys ansvar er at vi utarbeidet et felles HMS-system for båtene. Vi sørget også for at det var nok ressurser i båtene til å drive det godt og forsvarlig, sier Welde.
Politiet mener Atlantic Discovery har «opptrådt som arbeidsgiver». Under de tre ulykkene eide de 49 prosent i selskapet med ulykkesbåten, mens de resterende 51 prosentene har skiftet hender (se eierkart). Welde er sterkt uenig i at de har et arbeidsgiveransvar:
- Vi er et holdingselskap. Men vi tok på oss å følge opp HMS-regelverket, så langt vi har klart å følge det opp.
- Men dere godtok jo bøtene etter de to første ulykkene i 2008 og 2009?
- Ja, det er et spørsmål hvor mye styr man skal lage i etterkant av en dødsulykke. Jeg tror de bare valgte å ta bøtene og bli ferdig med saken, sier Welde, som har vært styreleder siden 2011.
- Kjente ikke til regelbruddene
Welde tilbakeviser bestemt at noen i styret kjente til regelbruddene. Han forteller om «løpende kontakt» med båtene, fellesmøter og HMS-kontroller.
- Under en kontroll kom det frem enkelte regelbrudd. Inntil de ble rettet opp, stoppet dykket. I ytterste konsekvens kan man dø dersom man bryter regler, så hva har vi å tjene på det? Da må vi sitte her og svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår ikke hvorfor dykkerne ser seg tjent med å tøye grensene heller. De har tjent godt og hatt en grei arbeidshverdag.
Welde sier dykkerne har hatt lønninger på mellom 600 000 og 900 000 kroner – og at Atlantic Discovery aldri har tatt ut utbytte.
- Det hadde vært to dødsulykker i selskapet, så tok du over, og så skjer det en til: Burde du sjekket bedre hva som foregikk på båtene?
- Jeg føler at jeg gjorde det jeg kunne. Daglig leder, som var hovedeier på den aktuelle båten, satt også i styret til Atlantic Discovery (frem til 2013, journ.anm.). All informasjon om hva som skjedde på båten, fikk vi fra ham. Jeg hadde aldri noen grunn til å tvile på det han sa, sier Welde.
Mannen ønsker ikke å snakke med Adresseavisen, og henviser til Welde.
- Arbeidstilsynet mente våre systemer var tilfredsstillende, men at etterlevelsen ikke var god nok. Det er enkeltpersoner som har gjort ting de ikke skulle gjøre. Det handler blant annet om arbeidskultur, sier Welde.
Han sier det er lett å være etterpåklok med hensyn til tettere daglig oppfølging. Dette er Weldes kommentar til påstandene om stort arbeidspress:
- Jeg kjente ikke til det. Dette er deres beskrivelse. Seashell kjøper skjellene, og vi er ikke noe mellomledd. Dykkerne er registrert i fiskerimanntallet og selvstendig næringsdrivende. I perioder med større etterspørsel, er det klart at de har arbeidet mer, men de styrte selv sin arbeidsdag og ingen tvang dem noensinne ut på sjøen.
- Tre personer har dødd i løpet av seks år. Har du noen tanker om det?
- Jeg synes det er fælt. Havet er den farligste arbeidsplassen man har, men det er klart vi er overrepresentert. Det er derfor vi har tatt noen grep etter siste ulykke slik at det forhåpentligvis aldri skjer igjen, sier Welde.
– Vi kan ikke være på båten
Daglig leder i Seashell, Helge Myrseth, var med på å opprette Atlantic Discovery i 2002. Frem til 2006 var han daglig leder og styremedlem her, samtidig som han var daglig leder i Seashell. I perioden frem mot 2013 hadde han ingen formelle oppgaver i selskapet, utover at han eide deler av det. Fra 2013 gikk han tilbake til å være styremedlem i Atlantic Discovery.
- Siden dykking er en spesiell måte å fiske på, engasjerer vi oss tettere mot kamskjelldykkerne enn mot andre fiskere. Men vi kan ikke være på båten og overvåke det som foregår daglig, sa Myrseth i et første telefonintervju med Adresseavisen for noen måneder siden.
- Det var en utrolig belastning da den andre ulykken skjedde, da kan du se for deg hvordan det er med tre dødsulykker. Dette er et lite miljø der alle kjenner alle, og jobber tett på hverandre, sa Myrseth.
Plasserer ansvaret i båtselskapet
Myrseth ønsker kun å svare per e-post på kritikken fra en rekke eks-kamskjelldykkere og om ansvarsforholdene i eierstrukturen:
«Ansvaret for drift og HMS er plassert hos daglig leder i det enkelte driftsselskap,» skriver Myrseth (altså i selskapene til hver enkelt båt som leverte skjell til Seashell, journ.anm.). Ett av disse selskapene er Atlantic Strømøyvåg DA, selskapet bak ulykkesbåten. Dette firmaet ble politianmeldt etter den siste ulykken (se eierkart). Politiet er imidlertid klare: De mener Atlantic Discovery har en arbeidsgiverrolle. Også Seashell er under etterforskning, og Myrseth bistår derfor politiet med opplysninger.
Seashell valgte i 2014 – før den siste dødsulykken – å ansette egen HMS-koordinator. Det ble gjort for «å følge opp sikkerheten i vårt eget selskap og at våre leverandører etterlever sine egne HMS-rutiner», ifølge Myrseth. Før 2014 hadde Seashell en god dialog med Atlantic Discovery for å kvalitetssikre HMS-arbeidet, ifølge Myrseth.
- Tragiske ulykker
Adresseavisen har bedt Myrseth svare på følgende: Kan du svare ja eller nei på om du kjente til alle regelbruddene i det daglige og kamskjelldykkernes beskrivelser? Hvis svaret er nei: Du har selv sagt at det er lite miljø der man jobber tett: Burde du visst eller gjort mer for å sjekke?
Til det svarer Myrseth: «Den virkelighetsbeskrivelsen du gjengir, er noe vi ikke kjenner igjen. Som fisk- og skalldyrkjøper har vi ikke vært i posisjon til å drive daglig kontroll av HMS-rutiner ute på leverandørenes båter, men vi har satt som premiss for våre kjøp at leverandøren og deres ansatte forstår og etterlever sikkerhetsrutinene. HMS-ansvaret må ligge der aktivitetene utføres.»
Myrseth vil ha med at Seashell i 2012 innstilte samarbeidet med én båt i en periode etter at de fant avvik. Han viser også til en uanmeldt Arbeidstilsyns-kontroll i 2014 der de ikke fant avvik. Myrseth vil ha frem at han stoppet alle innkjøp fra tre båter etter dødsulykken i 2014, også før Arbeidstilsynet kort tid senere ga den formelle stoppordren.
«Ulykkene i båtselskapet Atlantic Strømøyvåg er tragiske, og vi har dyp medfølelse med familiene til dykkerne som omkom. Vi som er aktive i næringen tar det svært alvorlig, og tar sammen grep for at sikkerheten alltid utvikler seg,» skriver Myrseth.
Frode Bergum var den siste norske kamskjelldykkeren på Frøya, i dag er det bare utlendinger som dykker. Bergum velger å snakke med Adresseavisen for å få åpenhet rundt hvordan de har drevet kamskjellfangst. Han sier han gjør det for sin døde venn, Krasimir Krastev.
NB: Dette er den første av en rekke saker om kamskjellindustrien. Les historiene til alle de fire døde kamskjelldykkerne i Ukeadressa på lørdag - og den sterke kritikken mot Arbeidstilsynet i kjølvannet av mange dykkerulykker innaskjærs.