- Jeg vet det er mange som blir overrasket når jeg sier det, men jeg har gledet meg til dette, sier Hazer Akdemir.

I år startet muslimenes fastemåned ramadan 6. juni. Det kan knapt bli verre for en muslim på våre breddegrader. Når måltidene bare kan spises etter at sola har gått ned, blir det ekstremt lange dager uten mat.

- Men det er enklere å faste 20 timer i Norge enn 15 timer i Tyrkia. I Tyrkia er det så varmt, og du svetter så mye, sier Hazer.

Trebarnsmoren er født der, men har bodd nesten halve livet i Norge. Hvert år, unntatt de gangene hun har vært gravid eller ammet, har hun brukt en måned av året på å faste og be.

To måltider

Mens nordmenn flest nyter lyse sommerkvelder, priser sommeren med hvitvin på terrassen og feirer enhver avslutning med å grille, er livet til Hazer og mannen Yavuz på Kolstad preget av forsakelse og bønn, helt uten mat og drikke. Det kombinerer de med familieliv og full jobb. Hazer som nå er i mammapermisjon, jobber til vanlig i et regnskapsfirma, mens Yavuz er servitør og serverer velduftende mat på tom mage.

Barna Beret (8 md.), Dila (6) og Hazal (11) spiser som ellers. Men foreldrene venter. Først ved 23-tiden spiser de middag, eller iftar. Deretter rekker de et måltid til, suhoor, før spisetiden ebber ut før soloppgang, i tretiden på natta.

Hvordan er det mulig å glede seg til et slikt liv?

- Du kjenner på følelsen av å være en god muslim, sier Hazer.

De første dagene av ramadan, før kroppen har vent seg til den nye matrytmen, kan det være tøft. Hun kjenner også at hun kan tappes for energi utover ettermiddagen, og hun har valgt å droppe spinning og løping på treningssenteret.

- Da svetter du, og trenger drikke, sier hun som isteden trener styrke hjemme. Midtveis i fastetiden er motivasjonen for å fortsette, stor.

- Det er noe med innstillingen. Du tror på at det er en mening bak det å faste. Men du må ønske det selv, ingen kan tvinges til å faste.

LES OGSÅ SIGNERT: For nordmenn er det nesten ubegripelig at man verken spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang en hel måned. Men har muslimene noe som vi har mistet på veien?

- Kjenne på sultfølelsen

- Hva er din motivasjon for å faste?

- Først og fremst handler det om at det er noe som er pålagt oss av Allah. Som troende muslim, vil du gjøre det Gud ønsker. Ramadan en veldig fin tid. Det er mye samhold, du møter familie, venner og naboer mer enn ellers, og vi er ofte mange som spiser sammen. Du lærer å sette pris på det du har, og tenke over hvor heldig du er som har det så godt. Det er altfor mange i verden som er fattige og som sulter. I fastetiden får du mulighet til å kjenne på denne sultfølelsen.

- Det er mye verre å slanke seg, enn å ikke spise, sier Hazer. Hun har prøvd begge deler.

- Men som småbarnsmor til tre barn, er det ikke lett å bli sur og gretten når du ikke kan spise hele dagen?

- Du lærer å kontrollere deg selv, viljen din og lystene dine. Jeg er ekstra forsiktig slik at jeg ikke er streng overfor barna mine, og tenker på at jeg ikke skal snakke høyt til dem, sier hun.

Eldstedatteren på 11 år har spurt om hun kan få lov å prøve å faste. Selv fastet Hazer første gang i 13-14-årsalderen, og husker hvor stolt hun var da hun klarte det. I Trondheim har hun slektninger på 15 år som nå faster. Men døtrene skal få bestemme selv om de vil følge foreldrenes tradisjon.

- Jeg skal selvfølgelig ikke tvinge dem til å faste. Hvis du faster, skal du gjøre det for Allah, ikke for andre, derfor må de ønske det selv. Men hvis de velger å faste, vil jeg bli glad, sier hun.

Hazer og mannen Yavuz har ingen problemer med å komme seg gjennom dagen uten mat. Først ved 23-tiden spiser de middag. Foto: Therese Sanne

Selv om hun synes det trønderske klimaet egner seg godt til ramadan, kjenner hun på det å bo i et samfunn hvor folk flest har tatt kvelden når de setter seg til bords.

- I Tyrkia er alle butikker åpne sent på kvelden, og folk møtes for å spise. Men det er ikke vanskelig å være praktiserende muslim i Norge. Folk er så høflige, de respekterer vår ramadan, og mange tar veldig mye hensyn, sier hun.

Når skoleferien starter, drar familien til Tyrkia. Der vil de være når ramadan avsluttes med Id i begynnelsen av juli. Feiringen starter med å besøke de eldste i familien, og vise omsorg for dem som har mistet noen.

- Og så spiser vi masse mat og søtsaker, smiler hun.

Følger Mekka-tid

Mange muslimer i Norge velger å følge Mekka-tid under ramadan. Imam Tayeb Berghout i Det muslimske samfunn i Trondheim (MST) er en av dem som gjør det. Det innebærer at han følger fastetidene i Mekka, og ikke solens gang i Trondheim.

Imam Tayeb Berghout i Det muslimske samfunn i Trondheim mener at muslimene selv kan velge hvilken tidstabell de vil bruke til bønn og faste. Foto: Morten Antonsen

- Da jeg kom til Norge i juni i 1998, bestemte jeg meg for å følge Mekka-tid. Det er veldig vanskelig å følge lokal tid i Norge, fordi det blir så lang tid med faste, og så kort tid for bønn nå på sommeren, sier Berghout.

Når han følger Mekka-tid, innebærer det at han og familien kan spise etter klokken 20 på kvelden, og frem til rundt klokken 05 på morgenen. Samtidig får han langt bedre tid til å be: Mellom solnedgang og daggry skal han gjennomføre tre av de fem daglige bønnene i ramadan.

Uenighet om fastetid

Berghout som imam får mange spørsmål om fastetidene.

- Hver dag er det noen som spør. Da forklarer jeg at det er flere alternativer, og vi aksepterer alle alternativene. Det er opp til hver enkelt å velge, sier Berghout.

Moskeen i Trondheim har på sin hjemmeside tre alternativer, hvor lokal tid og Mekka-tid er to av mulighetene. Men bønne- og fastetidene er noe de lærde strides om.

- Det er en stor diskusjon om disse alternativene i hele Europa, og spesielt i Skandinavia. Denne diskusjonen har pågått i over tre år. Det er mange som mener at du skal følge lokal tid. Men hvorfor skal en tvinge folk til å følge lokal tid, når det finnes alternativer, sier Berghout.

Fredagsbønn

Fredag er det som vanlig fredagsbønn, og ved halv tre tiden strømmer muslimske menn og noen kvinner til moskeen i Kjøpmannsgata. Under ramadan er besøket høyere enn ellers, fordi bønn er en viktig del av fastetiden. Moskeen følger lokal tid for bønnetidene, men Berghout sier at mange ber hjemme, fordi det kan være vanskelig å komme seg til moskeen hver gang.

For Berghout er ramadan en veldig fin og viktig periode.

- Vi leser hele Koranen, vi tenker mye, vi må kontrollere oss selv, vi gjør positive ting og vi hjelper og støtter de som har behov. Ramadan er som en åndelig revolusjon, sier han.