Gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen står nå klar til å ta imot 200 000 besøkende årlig.

- Tidligere har vi hatt 120 000 biler innom her i løpet av et år, mens anlegget opprinnelig er bygget for 40–50 000, sier daglig leder ved Trondheim Renholdsverk, Knut Eirik Ballestad.

En runde og kvitt det meste

- Og nå er alt samlet på et sted. Både alt det du kan sortere ut når du kaster og det som blir igjen til restavfall, sier Ballestad.

Han peker til høyre mot gratissiden der du leverer tre, metall, papp, plast- og isoporemballasje. Og inn mot bygget i midten av anlegget, der du leverer farlig avfall, hvitevarer, el-avfall og gamle vinduer fra 60-, 70- og 80-tallet – som inneholder miljøfarlige stoffer. Alt dette er gratis å levere.

Gratisbutikken

- Her inne ligger gratisbutikken vår, «Brukom», sier Dragana B. Skjøstad. Driftsleder på gjennvinningssstasjonen viser oss inn i en liten og tettpakket hall hvor møbler, sykler og alskens nips håper på en ny vår.

- Våre ansatte veileder deg om du kommer med ting som er i grei stand, eller som kan settes i stand igjen, sier hun og viser oss verkstedet i bakkant av rommet, hvor Tedros Berhane fra Eritrea skrur på en barnesykkel.

Han er på språk- og arbeidstrening fra kvalifiseringssenteret for innvandrere. Verktøyet han har i hendene er gitt av folk som skulle kaste det, stativet sykkelen står på likeså. Det eneste gratisbutikken har investert i er en rengjøringsmaskin for møbler. Tedros Berhane og kollegaene mekker sykkel og reparerer saker og ting som har en verdi og fortsatt kan brukes. Omkring 400 kilo varer går ut igjen av gratisbutikken hver dag.

- Vi bruker ikke opp ting, men kaster dem likevel. Det er svært lite i dag som egentlig bør kastes, sier Knut Eirik Ballestad. Han mener at gratisbutikken er et viktig, bevisstgjørende samfunnsbidrag.

- Målet er økt gjenbruket og å bidra til arbeids- og språktrening for dem som trenger det. Dessuten er det godt for omdømmet, innrømmer han.

Spesielt avfall

I mottaket for farlig avfall er Thomas Næssan soneleder.

- Her går alle med verneutstyr og må være forberedt på det meste, sier han. For her kommer alt fra malingsrester og tomme spraybokser inn, til cyanid og annen gift.

- Det verste jeg har opplevd er å åpne en rød boks og få øye på en granat, sier han. Næssan understreker at sprengstoff og ammunisjon ikke skal oppi den boksen for farlig avfall. Heller ikke sprøytespisser, som er relativt vanlig å finne i disse boksene. Rådet er å fylle sprøytespisser på en flaske eller pakke dem i en melkekartong og kaste i restavfallet.

Det rareste man finner i den lille røde boksen?

- Ja, det er vel kanskje sexleketøy det, sier han og smiler.

- Men det er helt rett det. Det er riktig sortert, så fortsett med å kaste dem der!

Selvbetjent med bankkort

Dersom bilen eller hengeren ikke er tømt når du har vært innom alle postene på gratissida av anlegget og gammelt rot har funnet sin plass, kjører du på vekta.

- Her er det bare å sette inn bankkortet. Da registreres vekta automatisk. Så kan du kjøre inn på området for restavfall, sier daglig leder daglig leder ved Trondheim Renholdsverk, Knut Eirik Ballestad.

Her sorterer du i brennbart og ikke brennbart avfall, gips, isolasjon, dekk og masser. Og du betaler 1,38 kroner kiloen for å kvitte deg med siste rest.

- Det er bare sette inn kortet igjen når du skal ut. Vektdifferansen beregnes, og du betaler for deg, sier Ballestad.

Tirsdag kommer ordføreren for å klippe snora og spise kake med ansatte og gjester på Heggstadmoen.

- Nå trenger vi litt tid på innkjøring av alle rutiner og finne ut hva som er mest effektivt, sier kommunikasjonssjef Tone Pettersen Olden, som også sier at det mangler litt på skilting og at det kommer.