Kristian Hveem leder K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi. Foto: Svein Inge Meland

Forskerne har kartlagt 600 000 genetiske markører til samtlige deltakere i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Det nye K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi åpner 1. juli, men «tyvstartet» med et fagseminar i Trondheim tirsdag.

Nye medisiner

- Vi håper å bidra til at det utvikles nye og skreddersydde medisiner, sier professor Kristian Hveem, som leder det nye senteret på 12–15 personer. Det tverrfaglige miljøet kommer til å samarbeide med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

- Den nordtrønderske befolkningen er stabil og inkluderer mange familier. Dette øker mulighetene til å finne sjeldne genetiske variasjoner. Slike variasjoner kan ha interessante konsekvenser, for eksempel som å beskytte mot sykdom. Hvis vi klarer å «kopiere» slike genforandringer, kan det lages medisiner som motvirker sykdomsutvikling, sier Hveem.

Nøkkelen ligger i koblingen mellom befolkningsdata, genetiske data og sykdomsregistre som Hunt inneholder. Hveem har selv ledet et team som fant et gen som beskyttet mot hjerteinfarkt. Mange av våre sykdommer henger sammen med genene, og mange andre skyldes en kombinasjon av gener og livsstil.

Jobber på tvers

Hunt har opprettet et eget senter som lagrer de genetiske dataene. For å unngå misbruk av sensitive opplysninger, sender ikke Hunt materialet fra seg. Forskerne utenfra må jobbe opp mot Hunts eget datasystem. Ifølge Hveem er det strenge prosedyrer for å sikre anonymiteten.

For å få til god forskning på slike datamengder kreves kompetanse fra en rekke fagfelt, statistikere, biologer, klinikere, dataeksperter. Hveem mener Jebsen-senteret er godt skodd med fagfolk og har spennende internasjonale samarbeidspartnere.

Goncalo Abecasis, professor i biostatistikk ved Universitetet i Michigan, er en av dem. Abecasis innledet på åpningsseminaret.

Hindre sykdom

- Det er litt som å være detektiv. Vi kjenner genetikken til en del sykdommer, blant annet hjertelidelser og blindhet. Hvilke gener er skyldige for andre sykdommer? Når vi vet det, kan vi finne ut hvordan genet kan blokkeres med medisiner. Vi kan også forebygge sykdom ved å finne gener som virker beskyttende, sier Abecasis.

- Hunt var blant de første med store befolkningsdata om folks helse. Island har fått noe lignende og i Storbritannia er det en svær undersøkelse, men den har ikke pågått særlig lenge ennå.  Store internasjoanle studier forsøker alltid å inkludere HUNT. Jeg tror vi bare er i starten av å utnytte dette materialet. Det neste må bli en komplett genetisk kartlegging av Hunt-befolkningen, sier Goncalo Abecasis.

Trenger nye ideer

Professoren etterlyser flere unge forskere.

- Jeg ønsker flere unge med nye ideer, energi og entusiasme inn i denne forskningen.

Det nye K.G. Jebsen-senteret sorterer under Det medisinske fakultet ved NTNU og finansieres av Stiftelsen K.G. Jebsen, NTNU og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU.