- Planene går ut på å ha gartneriet ferdig restaurert i løpet av neste år, men nå har den økonomiske støtten til det videre arbeidet tørket inn, sier Svein Rasmussen i den trønderske avdelingen av Fortidsminneforeningen. Hittil er det brukt en halv million kroner.

Det er Fortidsminneforeningen som har ansvaret for restaureringsarbeidene, og Rasmussen er byggeleder. Til daglig arbeider han som arkitekt. Fortidsminneforeningen har skrevet en tiårskontrakt med Trondheim kommune, eier av eiendommen.

Smedstua ligger ved Ladestien, mellom Devlebukta og Ringvebukta. Turgåere passerer kloss inntil bygningen, og restaureringsarbeidet har påkalt betydelig oppmerksomhet siden arbeidene startet i 2012. Fortidsminneforeningen har satt opp informasjon om stedet, og mange har stoppet opp for å slå av en prat med håndverkere og dugnadsfolk. Hovedansvaret for restaureringen har Tradisjonsbygg Trondheim AS hatt.

Villa Smedstua

Gartneriet ble bygd i begynnelsen av 1880-tallet og tilhørte den staselige Villa Smedstua. Den første villaen fra 1860 brant på 1880-tallet, og et nytt praktbygg i sveitserstil ble satt opp. Vi ser av gamle fotografier at villaen skiftet stil opp gjennom årene.

- På dette stedet har det siden slutten av 1700-tallet vært ulik kjemisk virksomhet. På 1820-tallet ble eiendommen overtatt av Lysholm-familien. Ved Lysholmsminde ble det drevet såpefabrikk, trankokeri og annen kjemisk industri før Jørgen B. Lysholm begynte med akevittproduksjon, forteller Rasmussen.

Villa Smedstua var kommunal bolig da den brant ned til grunnen i 1958. I dag står bare gartneribygget og brønnhuset igjen. Gartneribygningen var i ferdig med å rase sammen da Fortidsminneforeningen startet restaureringsarbeidene. Det var hull i taket, og det regnet og snødde inn. Trondheim kommune ville rive bygget, men byantikvaren grep inn. Gartneriet sto til nedfalls i 20 år og ble brukt som lager.

Brønn fra 1700-tallet

Fortidsminneforeningen har også interessert seg for brønnhuset, som er i rimelig bra stand. Brønnen skriver seg fra slutten av 1700-tallet da det første kjente fabrikkanlegget ble anlagt. Rasmussen tror brønnen var vannkilden til hele virksomheten, også Villa Smedstua.

Det er fortsatt vann i brønnen, men nå blandet med tilsig av overflatevann. Brønnhuset er trolig bygd på 1880-tallet, i samme stil som gartneriet. Det kan ha vært brukt overskuddsmaterialer fra Thams ferdighusfabrikk på Orkanger.

- Villa Smedstua ble, i likhet med de fleste andre lystgårdene på Lade på den tiden, brukt som sommervilla. Gartneriet forsynte villaen med blomster og grønnsaker, før det en gang ut på 1900-tallet ble handelsgartneri. Flere kjente forretningsfamilier i Trondheim har stått som eiere av eiendommen.

«Bioveier i byen»

Ved gartneriet anlegger «Bioveier i byen» en parsell med blomster og matplanter. Man ønsker å bedre forholdene for pollinerende insekter og andre dyr, gjennom å bygge «motorveier» eller biokorridorer. Dyr og insekter skal lettere kunne ta seg frem fra et sted til et annet.

I tillegg er det anlagt 15 parsellhager med støtte fra Trondheim kommune, der folk kan dyrke sine egne grønnsaker. Dette er to uavhengige prosjekter, men som likevel henger sammen.

Shraddha Mehta og Espen Hernes fra arbeidsutvalget i «Bioveier i byen» forteller at målet er å gjøre om «grønn ørken» til blomstereng for pollinerende insekter og fremme egne arter. Målet er å ivareta og restaurere lokalt biologisk mangfold, fremme urban matproduksjon og forhindre spredning av fremmede arter. Slike bioveier er tenkt anlagt ved flere områder i Trondheim.

- Flere steder blir gresset klippet helt ned. I stedet bør man la blomstene få blomstre og så slå med ljå, foreslår Hernes. I august skal det arrangeres kurs i bruk av ljå ved Grønnlia på Lade.

Gjenskape drivhuset

På sørveggen av gartneriet ble drivhuset revet for mange år siden. Rasmussen forteller at Fortidsminneforeningen ønsker å gjenskape i det minste en del av drivhuset og sette opp et toalett i andre enden, der det i dag står et utedo. Problemet er imidlertid at det gis bare tilskuddsmidler til rehabilitering og ikke til rekonstruksjon. I motsatt fall må det igangsettes et eget prosjekt.

I enden av bygget nærmest Ladestien var det i sin tid lysthus og vinterhage for Villa Smedstua. Midt på gulvet sto et ovalt basseng med fontene.

Gartneriet har nå fått nytt tak, nytt panel og vinduene er restaurert. I enden nærmest sjøen er boligdelen rehabilitert. Der bodde drengen. Han måtte sørge for å holde den koksfyrte fyrkjelen i gang for å hindre at plantene frøs. Murte kanaler ledet varmen rundt om i rommene og ut i veksthusdelen.

Bygget må brukes

Det er ifølge Rasmussen funnet mange likhetstrekk med svenske gartnerier fra 1800-tallet. I Norge kjenner man til bare et lignende bygg, og det ligger i Slottsparken i Oslo.

I taket i det midterste rommet i gartneriet, som var gartnerens arbeidsrom, har man gjenskapt elektrisk taklys, slik det så ut rundt år 1900. Men man vet ikke når eiendommen fikk innlagt strøm. Rasmussen håper gartneribygget vil kunne bli brukt når det er ferdig restaurert, av lag eller organisasjoner. Kafédrift er også en mulighet.

Mye arbeid: Svein Rasmussen fra Fortidsminneforeningen i det midterste rommet, som var gartnerens arbeidsrom. Så langt er det brukt en halv million på restaureringen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Lysholmsminde: Slik så gartneriet med drivhus ut på 1930-tallet. Det sto også en badebrygge på stedet. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Smedstua: Villa Smedstua med eier Yngvar Knutzon og familien, muligens på et fotografi fra 1916. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Gjenskapt: Den første elektriske belysningen er gjenskapt, slik det så ut rundt år 1900. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Drengen: I boligdelen bodde drengen som hadde ansvar for å holde fyrkjelen i gang, slik at ikke planter og blomster frøs. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Lysthus: I denne delen nærmest Ladestien var det lysthus og vinterhage. Midt på gulvet sto et basseng med fontene. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Brønnhuset: Svein Rasmussen ved brønnhuset fra 1880-tallet. Brønnen skriver seg imidlertid fra slutten av 1700-tallet. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Dyrker grønnsaker: Shraddha Mehta ivrer for parsellhager og «bioveier i byen». Sistnevnte anlegges for å sikre forholdene best mulig for pollinerende insekter. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen